[1] Hele jorden hadde ett språk og samme ord.
[2] Det skjedde, da de dro fram mot øst, at de fant en slette i landet Sinear, og de bosatte seg der.
[3] De sa til hverandre: Kom, la oss gjøre teglstein og brenne dem godt! De brukte tegl til stein og jordbek istedenfor mørtel.
[4] Så sa de: Kom, la oss bygge oss en by og et tårn som når opp til himmelen. La oss gjøre oss et navn, ellers blir vi spredt over hele jorden.
[5] Da steg Herren ned for å se byen og tårnet som menneskenes barn bygde.
[6] Og Herren sa: Se, de er ett folk, og de har alle samme språk. Dette er det første de foretar seg. Nå vil ingen ting være umulig for dem, hva de så får i sinne å gjøre.
[7] Kom, la oss stige ned og forvirre deres språk så de ikke forstår hverandres tale.
[8] Så spredte Herren dem derfra ut over hele jorden, og de holdt opp med å bygge på byen.
[9] Derfor ble byen kalt Babel, for der forvirret Herren all jordens tungemål, og derfra spredte Herren dem ut over hele jorden.
[10] Dette er Sems slektshistorie: Sem var hundre år gammel da han fikk sønnen Arpaksjad, to år etter vannflommen.
[11] Etter at Sem hadde fått Arpaksjad, levde han fem hundre år, og fikk sønner og døtre.
[12] Da Arpaksjad var trettifem år gammel, fikk han sønnen Sjelah.
[13] Etter at Arpaksjad hadde fått Sjelah, levde han fire hundre og tre år og fikk sønner og døtre.
[14] Da Sjelah var tretti år gammel, fikk han sønnen Eber.
[15] Etter at Sjelah hadde fått Eber, levde han fire hundre og tre år og fikk sønner og døtre.
[16] Da Eber var trettifire år gammel, fikk han sønnen Peleg.
[17] Etter at Eber hadde fått Peleg, levde han fire hundre og tretti år og fikk sønner og døtre.
[18] Da Peleg var tretti år gammel, fikk han sønnen Re’u.
[19] Etter at Peleg hadde fått Re’u, levde han to hundre og ni år og fikk sønner og døtre.
[20] Da Re’u var trettito år gammel, fikk han sønnen Serug.
[21] Etter at Re’u hadde fått Serug, levde han to hundre og sju år og fikk sønner og døtre.
[22] Da Serug var tretti år gammel, fikk han sønnen Nakor.
[23] Etter at Serug hadde fått Nakor, levde han to hundre år og fikk sønner og døtre.
[24] Da Nakor var tjueni år gammel, fikk han sønnen Tarah.
[25] Etter at Nakor hadde fått Tarah, levde han hundre og nitten år og fikk sønner og døtre.
[26] Da Tarah var sytti år gammel, fikk han sønnene Abram, Nakor og Haran.
[27] Dette er Tarahs slektshistorie: Tarah fikk sønnene Abram, Nakor og Haran. Haran fikk sønnen Lot.
[28] Haran døde hos sin far Tarah, i sitt fedreland, i Ur i Kaldea.
[29] Abram og Nakor tok seg koner. Abrams kone hette Sarai, Nakors kone hette Milka og var en datter av Haran, far til Milka og Jiska.
[30] Sarai var ufruktbar og hadde ingen barn.
[31] Tarah tok med seg Abram, sin sønn, sin sønnesønn Lot, Harans sønn, og svigerdatteren Sarai, sin sønn Abrams kone, og de dro ut sammen fra Ur i Kaldea for å reise til Kana’ans land. Men da de kom så langt som til Karan, bosatte de seg der.
[32] Tarahs dager ble to hundre og fem år. Så døde Tarah i Karan.