[1] Saras alder ble hundre og tjuesju år. Det var Saras leveår.
[2] Og Sara døde i Kirjat-Arba, det er Hebron, i Kana’ans land. Og Abraham kom for å holde sørgehøytid og gråte over Sara.
[3] Så sto Abraham opp og gikk bort fra sin avdøde, og han talte til Hets barn og sa:
[4] En fremmed og en utlending er jeg blant dere. La meg få et gravsted til eiendom hos dere, så jeg kan føre min døde hustru bort og begrave henne.
[5] Da svarte Hets barn Abraham og sa til ham:
[6] Hør på oss, herre! Du er en Guds høvding blant oss. Begrav din døde i den beste av våre graver. Ingen av oss skal nekte deg sin grav til å begrave din døde.
[7] Da sto Abraham opp og bøyde seg for landets folk, for Hets barn.
[8] Og han talte med dem og sa: Dersom dere samtykker i at jeg fører min døde bort og begraver henne, så hør på meg og legg et godt ord inn for meg hos Efron, Sohars sønn,
[9] at han lar meg få Makpela-hulen, som tilhører ham og ligger i utkanten av marken hans. Han skal få full betaling for den hvis han vil overlate den til meg til eiendomsgravsted her midt iblant dere.
[10] Men Efron satt der midt blant Hets barn. Og hetitten Efron svarte Abraham så Hets barn hørte det, alle de som var kommet til porten i byen hans, og han sa:
[11] Nei, herre! Hør på meg: Jeg gir deg marken, og hulen der gir jeg deg også. For mine landsmenns øyne gir jeg den til deg, begrav din døde der.
[12] Da bøyde Abraham seg for landets folk,
[13] og han talte til Efron mens landets folk hørte på, og sa: Bare du nå ville høre på meg! Jeg betaler deg det marken er verd. Ta imot det av meg, og la meg begrave min døde der.
[14] Da svarte Efron Abraham og sa til ham:
[15] Herre, hør på meg! Et jordstykke som er verd fire hundre sekel sølv, hva er det mellom meg og deg? Begrav du din døde!
[16] Abraham skjønte hva Efron mente. Så veide Abraham opp til Efron det sølvet han hadde talt om i påhør av Hets barn: fire hundre sekel sølv i gangbar mynt.
[17] Efrons mark i Makpela, som ligger midt imot Mamre - både marken og hulen der og alle trærne som vokste på marken så langt den rakk til alle kanter, ble så tilskjøtet
[18] Abraham som kjøpt eiendom, mens Hets barn bevitnet det, i påsyn av alle dem som var kommet til porten i byen hans.
[19] Deretter begravde Abraham Sara, sin hustru, i hulen på Makpela-marken midt imot Mamre, det er Hebron, i Kana’ans land.
[20] Marken og hulen på den ble av Hets barn tilskjøtet Abraham som eiendomsgravsted.