[1] Etter at dette var skjedd, kom Herrens ord til Abram i et syn, og det lød så: Frykt ikke, Abram! Jeg er ditt skjold. Din lønn skal være meget stor.
[2] Da sa Abram: Å Herre Herre, hva vil du gi meg? Jeg går jo barnløs bort. Den som skal overta mitt hus, er Elieser fra Damaskus.
[3] Og Abram sa: Meg har du ikke gitt barn, og se, en som er født i mitt hus, skal arve meg.
[4] Da kom Herrens ord til ham, og det lød så: Denne mann skal ikke arve deg, men den som skal utgå av ditt eget liv, han skal arve deg.
[5] Han førte ham utenfor og sa: Se nå opp mot himmelen og tell stjernene, hvis du er i stand til å telle dem! Og han sa til ham: Slik skal din ætt bli.
[6] Og Abram trodde på Herren, og han regnet ham det til rettferdighet.
[7] Og han sa til ham: Jeg er Herren, som førte deg ut fra kaldeernes Ur for å gi deg dette landet til eiendom.
[8] Da sa han: Herre Herre, hvordan kan jeg vite at jeg skal eie det?
[9] Da sa han til ham: Bring meg en tre års gammel kvige, en tre års gammel geit, en tre års gammel vær, en turteldue og en dueunge.
[10] Så hentet han alt dette til ham. Han skar dyrene midt over, og la det ene stykket av hvert dyr rett imot det andre. Men fuglene skar han ikke over.
[11] Rovfugler slo ned på de døde kroppene, og Abram jaget dem bort.
[12] Og det skjedde, da solen var ved å gå ned, at en dyp søvn falt over Abram. Se, redsel og et stort mørke kom over ham.
[13] Og han sa til Abram: Du skal vite for visst at din ætt skal bo som fremmede i et land som ikke er deres. De skal trelle for folket der, og de vil bli undertrykt og plaget i fire hundre år.
[14] Men jeg vil også dømme det folket som de skal trelle for, og deretter skal de dra ut med mye gods.
[15] Men du skal fare til dine fedre i fred, du skal bli begravet i en god alderdom.
[16] I det fjerde slektledd skal de komme tilbake hit. For ennå har ikke amorittene fylt sin ondskaps mål.
[17] Og det skjedde, da solen var gått ned og mørket kom, se, da var der en rykende ovn, og luende ild for fram mellom offerstykkene.
[18] Den dagen gjorde Herren en pakt med Abram og sa: Din ætt har jeg gitt dette landet, fra Egypts elv like til den store elven, floden Frat,
[19] kenittenes, kenisittenes og kadmonittenes,
[20] hetittenes, ferisittenes og refa’ittenes,
[21] amorittenes, kana’aneernes, girgasittenes og jebusittenes land.