[1] Da sa Gud til Jakob: Gjør deg i stand, dra opp til Betel og bli der. Bygg der et alter for Gud, han som åpenbarte seg for deg da du flyktet for din bror Esau!
[2] Og Jakob sa til husfolkene sine og til alle dem som var med ham: Få bort de fremmede guder som finnes hos dere! Rens dere og skift klær.
[3] La oss bryte opp og dra til Betel. Der vil jeg bygge et alter for Gud, han som bønnhørte meg den dagen jeg var i fare, og som var med meg på den veien jeg har vandret.
[4] Så ga de til Jakob alle de fremmede guder som de hadde hos seg og ringene som de hadde i ørene, og Jakob gravde dem ned under terebinten ved Sikem.
[5] Så dro de av sted. Og en redsel fra Gud kom over byene rundt omkring dem så de ikke forfulgte Jakobs sønner.
[6] Og Jakob kom til Lus, det er Betel, som ligger i Kana’ans land, han og alt det folk som var med ham.
[7] Der bygde han et alter og kalte stedet El-Betel, for der hadde Gud åpenbart seg for ham da han flyktet for sin bror.
[8] Debora, Rebekkas fostermor, døde, og ble begravet nedenfor Betel under eiken. Og han kalte den gråte-eiken.
[9] Gud åpenbarte seg på nytt for Jakob da han kom fra Mesopotamia, og han velsignet ham.
[10] Og Gud sa til ham: Ditt navn er Jakob. Heretter skal du ikke mer kalles Jakob, men Israel skal være ditt navn. Og han kalte ham Israel.
[11] Gud sa også til ham: Jeg er Gud Den Allmektige. Vær fruktbar og bli tallrik. Et folk, ja, en mengde med folkeslag skal stamme fra deg, og konger skal utgå av dine lender.
[12] Og det landet som jeg ga til Abraham og til Isak, til deg vil jeg gi det, og til din slekt etter deg vil jeg gi landet.
[13] Så for Gud opp fra ham på det stedet hvor han hadde talt med ham.
[14] Og Jakob reiste en minnestøtte på det stedet hvor han hadde talt med ham, en minnestøtte av stein. Han øste ut drikkoffer på den og helte olje over den.
[15] Og Jakob kalte det stedet hvor Gud hadde talt med ham, Betel.
[16] Så brøt de opp fra Betel, og da det ennå var et stykke vei til Efrat, fødte Rakel. Hun hadde en hard fødsel.
[17] Under den harde fødselen sa jordmoren til henne: Frykt ikke, for også denne gangen får du en sønn.
[18] Og det skjedde idet hennes sjel dro bort - for hun måtte dø - da kalte hun ham Benoni. Men hans far kalte ham Benjamin.
[19] Så døde Rakel. Og hun ble begravet på veien til Efrat, det er Betlehem.
[20] Og Jakob reiste en minnestein på hennes grav. Det er Rakels gravstein til denne dag.
[21] Så dro Israel derfra og slo opp teltet sitt bortenfor Migdal-Eder.
[22] Mens Israel bodde der i landet, hendte det at Ruben gikk hen og lå med Bilha, sin fars medhustru. Og Israel fikk høre om det. - Jakob hadde tolv sønner.
[23] Leas sønner var: Ruben, Jakobs førstefødte, og Simeon, Levi, Juda, Issakar og Sebulon.
[24] Rakels sønner var: Josef og Benjamin.
[25] Sønnene til Bilha, Rakels trellkvinne, var: Dan og Naftali.
[26] Sønnene til Silpa, Leas trellkvinne, var: Gad og Asjer. - Dette var Jakobs sønner som han fikk i Mesopotamia.
[27] Jakob kom til sin far Isak i Mamre ved Kirjat-Arba, det er Hebron, der Abraham og Isak hadde bodd som fremmede.
[28] Og Isaks levedager ble hundre og åtti år.
[29] Så oppga Isak ånden, han døde og ble samlet til sine fedre, gammel og mett av dager. Esau og Jakob, sønnene hans, begravde ham.