[1] Sarai, Abrams kone, fødte ham ikke barn. Men hun hadde en egyptisk trellkvinne som hette Hagar.
[2] Og Sarai sa til Abram: Se, Herren har nektet meg barn. Jeg ber deg, gå derfor inn til trellkvinnen min. Kanskje jeg kunne få et barn ved henne. Og Abram gjorde som Sarai sa.
[3] Så tok Sarai, Abrams kone, sin egyptiske trellkvinne Hagar og ga henne som kone til sin mann Abram. Det var da ti år siden Abram hadde bosatt seg i Kana’ans land.
[4] Og han gikk inn til Hagar, og hun ble med barn. Men da hun så at hun var blitt med barn, foraktet hun sin frue.
[5] Da sa Sarai til Abram: Den uretten jeg lider, er du skyld i. Jeg ga trellkvinnen min i din favn, men nå, da hun ser at hun er med barn, forakter hun meg. Herren skal dømme mellom meg og deg.
[6] Og Abram sa til Sarai: Din trellkvinne er i din hånd, gjør med henne hva som er godt i dine øyne. Sarai var hard mot henne, og hun rømte fra henne.
[7] Men Herrens engel fant henne ved en vannkilde i ørkenen, ved kilden på veien til Sur.
[8] Og han sa: Hagar, Sarais trellkvinne! Hvor kommer du fra, og hvor akter du deg hen? Hun svarte: Jeg har flyktet fra min frue Sarai.
[9] Da sa Herrens engel til henne: Gå tilbake til din frue, og bøy deg under hennes hånd.
[10] Og Herrens engel sa til henne: Jeg vil gjøre din ætt så tallrik at den ikke kan telles.
[11] Og Herrens engel sa videre til henne: Se, du er med barn og skal føde en sønn, og du skal kalle ham Ismael, for Herren har hørt din nød.
[12] Han skal bli et villesel av et menneske. Hans hånd skal være mot alle, og alles hånd mot ham. Han skal bo rett for øynene på alle sine brødre.
[13] Og Herren som talte til henne, kalte hun ved navnet: «Du er Gud, den som ser.» For hun sa: Har jeg her virkelig fått se ham som ser meg?
[14] Derfor kaller en kilden Lakai Ro’is brønn. Den ligger mellom Kadesj og Bered.
[15] Og Hagar fødte Abram en sønn, og Abram kalte sin sønn som Hagar fødte, Ismael.
[16] Abram var åttiseks år gammel da Hagar fødte ham Ismael.