[1] Se, med rettferdighet skal kongen regjere, og stormenn skal styre etter rett.
[2] En mann skal være som et skjulested for været og et ly mot regnskyll, som bekker i ørkenen, som skyggen av et veldig fjell i et tørstende land.
[3] Da skal de seendes øyne ikke være blinde, og de hørendes ører skal være lydhøre.
[4] De lettsindiges hjerte skal forstå og skjønne. De stammendes tunge skal ha lett for å tale klart.
[5] Dåren skal ikke lenger kalles edel, og den svikefulle skal ikke kalles fornem.
[6] For dåren taler dårskap. Hans hjerte finner på urett for å utføre det som er ondt, for å tale forvendte ting om Herren, for å la den sultne være uten mat og la den tørste mangle drikke.
[7] Den svikefulles våpen er onde. Han legger listige råd for å føre de nedbøyde i ulykke ved falske ord, selv når den fattige taler det som rett er.
[8] Men den edle har edle tanker, og han holder fast ved det som er edelt.
[9] Dere sorgløse kvinner, stå opp, hør min røst! Dere trygge døtre, vend ørene til min tale!
[10] Om et år og noen dager skal dere beve, dere trygge! For det er slutt med all vinhøst, frukthøsten kommer ikke.
[11] Bli forferdet, dere sorgløse! Bev, dere trygge! Kle dere nakne og bind sekk om hoftene!
[12] De slår seg for brystet og klager over de fagre markene, over det fruktbare vintreet.
[13] På mitt folks jord skyter torner og tistler opp, ja, over alle glade hus i den jublende byen.
[14] For palasset er forlatt, folkesvermen i byen er borte. Haug og vakttårn er blitt til huler for evige tider, til glede for villesler, til beite for buskap -
[15] inntil Ånden blir utøst over oss fra det høye, og ørkenen blir til fruktbar mark, og fruktbar mark aktes for skog.
[16] Rett skal bo i ørkenen, og rettferdighet skal ha sitt hjem på den fruktbare marken.
[17] Rettferdighetens verk skal være fred. Og rettferdighetens frukt skal være ro og trygghet til evig tid.
[18] Mitt folk skal bo i fredens bolig og i trygghetens telter og på sorgfrie hvilesteder.
[19] Men det skal hagle når skogen styrter ned. Og dypt skal byen trykkes ned.
[20] Lykkelige er dere som sår ved alle vann, som slipper oksen og eselet på frifot!