[1] Utsagn om Havørkenen. Som stormvinder farer fram i Sydlandet, kommer det fra ørkenen, fra det forferdelige landet.
[2] Et hardt syn er blitt kunngjort meg: Den svikefulle sviker og røveren herjer. Dra opp, Elam! Treng på, Media! Hvert sukk gjør jeg ende på.
[3] Derfor er mine hofter fulle av smerte, veer har grepet meg, som en fødende kvinne. Jeg er forvirret ved det jeg hører, jeg er forferdet ved det jeg ser.
[4] Mitt sinn er forvirret, redsel har forferdet meg. Kveldsskumringen som var min glede, har han gjort til redsel for meg.
[5] De dekker bordet, vakten våker, de eter og drikker. Opp, høvdinger! Smør skjoldene!
[6] For så sa Herren til meg: Gå og still vaktmannen ut! Det han ser, skal han melde.
[7] Ser han et tog av ryttere, par etter par, et tog av esler, et tog av kameler, da skal han gi akt, gi nøye akt.
[8] Da roper han som en løve: Herre, på vakt står jeg alltid om dagen! På min post er jeg stilt hver natt!
[9] Men se der! Der kommer et tog av ridende menn, av rytterpar! - Og han tok til orde og sa: Falt, falt er Babel! Alle gudebildene i byen har han knust og kastet til jorden.
[10] Du mitt knuste, mitt gjennomtreskede folk! Det jeg har hørt av Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, har jeg kunngjort for dere.
[11] Utsagn om Duma. Til meg roper de fra Se’ir: Vekter! Hvor langt på natt? Vekter! Hvor langt på natt?
[12] Vekteren svarer: Det kommer morgen, men også natt. Vil dere spørre, så spør. Kom tilbake igjen!
[13] Utsagn mot Arabia. I skogen i Arabia skal dere overnatte, dere karavaner av dedanitter!
[14] De bringer vann ut til de tørste. De som bor i Temas land, drar de flyktende i møte med brød.
[15] For de flykter for sverdet, for det dragne sverdet og den spente buen og for krigens trykk.
[16] For så har Herren sagt til meg: Om et år, slik som en dagarbeider regner året, skal det være forbi med all Kedars herlighet.
[17] Ikke mange av Kedar-heltenes buer blir spart. For Herren, Israels Gud, har talt.