[1] For Herren skal forbarme seg over Jakob og igjen utvelge Israel. Han skal bosette dem i deres land. Og fremmede skal slå seg sammen med dem og holde seg til Jakobs hus.
[2] Folkeslag skal ta dem og føre dem hjem igjen. Og Israels hus skal få dem i eie i Herrens land og gjøre dem til treller og trellkvinner. De skal få til fanger dem som holdt dem i fangenskap, og de skal herske over sine herrer.
[3] På den dagen skal Herren gi deg ro for ditt strev og din angst og for den harde trelldommen som ble lagt på deg.
[4] Da skal du stemme i denne spottesangen over Babels konge, og si: Se, hvilken ende det har tatt med undertrykkeren, hvordan det har tatt ende med hans ville overmot.
[5] Herren har brutt i stykker de ugudeliges stav, herskernes spir,
[6] som slo folkeferd i harme med slag på slag, som underkuet folkeslag i vrede og forfulgte dem uten skånsel.
[7] Hele jorden har nå fått hvile og ro. De bryter ut i jubelrop.
[8] Også sypressene gleder seg over deg, Libanons sedrer: Siden du falt og ble liggende, stiger ingen som feller trær, opp til oss.
[9] Dødsriket der nede kommer i uro for din skyld, når det skal ta imot deg. For din skyld vekker det opp dødninger, alle jordens fyrster. Det får alle folkenes konger til å stå opp fra sine troner.
[10] De tar til orde og sier til deg: Også du er blitt kraftløs som vi! Du er blitt lik oss.
[11] Nedstøtt til dødsriket er din herlighet, dine harpers klang. Under deg er det redet et leie av ormer, og ditt dekke er makk.
[12] Hvor du er falt ned fra himmelen, du strålende stjerne, du morgenrødens sønn! Hvor du er felt til jorden, du som slo ned folkeslag!
[13] Det var du som sa i ditt hjerte: Til himmelen vil jeg stige opp, høyt over Guds stjerner vil jeg reise min trone. Jeg vil ta sete på tingfjellet i det ytterste nord.
[14] Jeg vil stige opp over skyenes topper, jeg vil gjøre meg lik Den Høyeste.
[15] Nei, til dødsriket skal du støtes ned, til hulens dypeste bunn.
[16] De som ser deg, skal stirre på deg, undres over deg og si: Er dette den mannen som fikk jorden til å beve, kongeriker til å skjelve,
[17] som gjorde verden til en ørken og rev ned dens byer, og som ikke slapp sine fanger hjem?
[18] Alle folkenes konger, alle sammen, de ligger med ære, hver i sitt hus.
[19] Men du er slengt bort, langt fra din grav, lik en foraktet kvist. Du ligger dekket av drepte, av dem som er gjennomboret av sverd og kastet ned i en steingrav - lik et nedtråkket åtsel.
[20] Du skal ikke bli gravlagt som de, for ditt land har du ødelagt, ditt folk har du myrdet. Ugjerningsmenns avkom skal aldri mer nevnes.
[21] Gjør klar til et blodbad på hans sønner for deres fedres misgjerning! De skal ikke få reise seg og ta jorden i eie og fylle jorderike med byer.
[22] Jeg vil reise meg mot dem, sier Herren, hærskarenes Gud. Jeg vil utrydde av Babel både navn og levning, både barn og barnebarn, sier Herren.
[23] Jeg vil gjøre det til et tilholdssted for pinnsvin og fylle det med vannpytter. Jeg vil feie det bort med ødeleggelsens feiekost, sier Herren, hærskarenes Gud.
[24] Herren, hærskarenes Gud, har sverget og sagt: Sannelig, som jeg har tenkt, så skal det skje. Og det jeg har besluttet, det skal stå fast.
[25] Jeg vil knuse Assur i mitt land og tråkke ham ned på mine fjell. Hans åk skal tas av dem, og hans byrde skal løftes fra deres skulder.
[26] Dette er det råd som er tatt om all jorden, og dette er den hånd som er rakt ut over alle folkene.
[27] For Herren, hærskarenes Gud, har besluttet det, og hvem gjør det til intet? Hans hånd er det som er utrakt, og hvem kan vende den bort?
[28] I kong Akas’ dødsår kom dette utsagnet:
[29] Gled deg ikke, hele du Filisterland, fordi den staven som slo deg, er brutt i stykker! For av ormens rot skal en basilisk komme fram, og dens frukt er en flyvende serafslange.
[30] De ringeste blant de ringe skal finne rikelig føde, og de fattige skal hvile i trygghet. Jeg vil drepe din rot ved sult, og din rest skal han slå i hjel.
[31] Hyl, du port! Skrik, du by! Skjelv, hele du Filisterland! For fra Norden kommer en røk, og blant fiendens skarer er det ingen som ligger etter.
[32] Hva skal vi da svare hedningefolkets sendebud? At Herren har grunnfestet Sion, og at der skal de elendige i hans folk finne ly.