[1] På den dagen skal denne sangen synges i Juda land: En sterk by har vi, frelse setter han til mur og vern.
[2] Lukk opp portene, så et rettferdig folk kan gå inn, et folk som holder fast ved sin troskap.
[3] Den som har et grunnfestet sinn, ham lar du alltid ha fred, for til deg setter han sin lit.
[4] Sett deres lit til Herren til alle tider! For i Herren Herren har vi en evig klippe.
[5] For han har støtt ned dem som bodde i det høye, den kneisende byen. Han støtte den ned, ja, støtte den ned til jorden, slo den ned i støvet.
[6] Den ble trådt under føtter, under de hjelpeløses føtter, de fattiges fottrinn.
[7] Den rettferdiges sti er jevn. Du jevner den rettferdiges vei.
[8] På dine dommers vei, Herre, ventet vi deg også. Til ditt navn og ditt minne sto vår sjels lengsel.
[9] Med min sjel lengtet jeg etter deg om natten, og med min ånd søkte jeg deg. For når dine dommer går over jorden, lærer jordboerne rettferdighet.
[10] Dersom den ugudelige får nåde, så lærer han ikke rettferdighet. I rettvishets land gjør han urett, og han ser ikke Herrens høyhet.
[11] Herre! Høyt oppløftet var din hånd, men de så det ikke. De fikk se din nidkjærhet for folket og ble til skamme. Ja, ild fortærte dine fiender.
[12] Herre! Du skal hjelpe oss til fred. Alt det vi har gjort, har du utrettet for oss.
[13] Herre vår Gud! Andre herrer enn du har hersket over oss. Ved deg alene priser vi ditt navn.
[14] Døde blir ikke levende, dødninger står ikke opp. Derfor hjemsøker og ødelegger du dem og gjør hvert minne om dem til intet.
[15] Du gir folket vekst, Herre! Du gir folket vekst og viser din herlighet. Du flytter alle landets grenser langt ut.
[16] Herre, i nøden søkte de deg, de sendte opp stille bønner da din tukt kom over dem.
[17] Likesom en kvinne i barnsnød vrir seg og skriker i sine veer når hun skal føde, slik gikk det oss for ditt åsyn, Herre.
[18] Vi var svangre, vi vred oss. Men da vi fødte, var det bare vind. Frelse ga vi ikke landet, og ingen ble født til å bo på jorden.
[19] Dine døde skal bli levende. Mine lik skal stå opp. Våkn opp og juble, dere som bor i støvet! For dugg over grønne urter er din dugg, og jorden gir døde tilbake til livet.
[20] Mitt folk, kom inn i dine kamre og lukk dørene etter deg! Skjul deg et lite øyeblikk, inntil vreden går over!
[21] For se, Herren går ut fra sin bolig for å hjemsøke dem som bor på jorden for deres misgjerning. Jorden skal la det blod som er utøst på den, komme for dagen, og ikke mer dekke sine drepte.