[1] I det året da Tartan kom til Asjdod, dit assyrerkongen Sargon hadde sendt ham, og han kjempet mot byen og inntok den,
[2] på den tiden talte Herren ved Jesaja, Amos’ sønn, og sa: Du skal løse sekkeplagget av dine hofter og dra skoen av din fot! Og han gjorde det. Han gikk naken og barbent.
[3] Da sa Herren: Likesom min tjener Jesaja har gått naken og barbent og nå i tre år har vært et tegn og et varsel om Egypt og Etiopia,
[4] slik skal kongen i Assyria føre bort fangene fra Egypt og de landflyktige fra Etiopia - de unge og de gamle, nakne og barbente og med bar bak, til vanære for Egypt.
[5] Da skal folk bli forferdet og ha skam av Etiopia, som de satte sitt håp til, og av Egypt, som de var stolte av.
[6] Og de som bor her i kystlandet på den tiden, skal si: Se, slik er det gått med dem vi satte vårt håp til, dem vi tok vår tilflukt til for å få hjelp, for å bli fridd fra kongen i Assyria. Hvordan skal da vi komme unna?