[1] Se, Herren tømmer jorden og legger den øde. Han snur opp-ned på dens overflate og sprer dem som bor på den.
[2] Da går det presten som folket, herren som trellen, fruen som trellkvinnen, selgeren som kjøperen, lån-takeren som långiveren, ågerkaren som hans skyldner.
[3] Tømmes, ja, tømmes skal jorden, og plyndres, ja, plyndres. For Herren har talt dette ordet.
[4] Jorden sørger og visner bort. Jorderike sykner og visner bort. De ypperste av dem som bor på jorden, sykner bort.
[5] Jorden er vanhelliget under dem som bor på den. For de har krenket lovene, overtrådt budet, brutt den evige pakten.
[6] Derfor fortærer forbannelse jorden, og de som bor på den, må bære sin skyld. Derfor brenner de som bor på jorden, og det blir bare få mennesker igjen.
[7] Mosten visner, vintreet sykner bort. Alle de som før var så hjerteglade, sukker nå.
[8] Det er forbi med gleden ved tamburinenes lyd. Det er slutt med larmen av dem som jubler. Det er forbi med gleden ved sitarens klang.
[9] De synger ikke lenger mens de drikker vin. Besk er den sterke drikk for dem som drikker den.
[10] Nedbrutt er den øde byen. Stengt er hvert hus, så ingen kan gå inn.
[11] På gatene lyder klagerop over vinen. All glede er borte, landets fryd er blitt landflyktig.
[12] Tilbake i byen er bare ødeleggelse, og porten er slått i stumper og stykker.
[13] For det skal gå slik til blant folkene på jorden som når oliven blir slått ned, som ved etterhøsten, når vinhøsten er forbi.
[14] De skal oppløfte sin røst og rope med fryd. Over Herrens herlighet jubler de i Vesten.
[15] Derfor, dere som bor i Østens land: Gi Herren ære! Dere som bor på havets øyer og kyster: Ær Herrens, Israels Guds navn!
[16] Fra jordens utkanter hører vi lovsanger: Ære være Den Rettferdige! - Men jeg sier: Jeg forgår! Jeg forgår, ve meg! De svikefulle sviker, ja, de svikefulle sviker og røver.
[17] Gru og grav og garn over deg, du som bor på jorden!
[18] Det skal skje at den som flykter for den grufulle larmen, skal falle i graven. Og den som kommer opp av graven, skal fanges i garnet. For slusene i det høye er åpnet, og jordens grunnvoller skjelver.
[19] Jorden brister, ja, den brister. Jorden revner, ja, den revner. Jorden rystes, ja, den rystes.
[20] Jorden skal rave som en drukken mann og svinge hit og dit som en vakthytte. Dens misgjerning skal tynge på den, den skal falle og ikke reise seg mer.
[21] På den tiden skal Herren hjemsøke himmelens hær i det høye og jordens konger nede på jorden.
[22] De skal samles sammen som fanger i hulen og settes fast i fengselet. Og etter lang tid skal de få sin straff.
[23] Månen skal blyges, og solen skamme seg. For Herren, hærskarenes Gud, er konge på Sions berg og i Jerusalem. Og Guds herlighet skal stå for hans eldstes øyne.