Skip to content
Opens in a new window

[1] Han gikk da om bord i båten og satte over sjøen og kom til sin egen by.

[2] Og se, de bar til ham en mann som var lam og lå på en båre. Da Jesus så deres tro, sa han til den lamme: Vær frimodig, sønn! Dine synder er deg forlatt!

[3] Og se, noen av de skriftlærde sa ved seg selv: Denne spotter Gud!

[4] Men Jesus så hva de tenkte, og sa: Hvorfor har dere onde tanker i hjertet?

[5] Hva er lettest, å si: Dine synder er deg forlatt - eller å si: Stå opp og gå?

[6] Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å forlate synder - og nå taler han til den lamme: Stå opp, ta sengen din og gå hjem til ditt hus.

[7] Og han reiste seg opp og gikk hjem til sitt hus.

[8] Men da folket så det, ble de grepet av frykt, og de priste Gud som hadde gitt mennesker så stor en makt.

[9] Da Jesus gikk videre derfra, så han en mann ved navn Matteus sitte på tollboden. Han sa til ham: Følg meg! Og han sto opp og fulgte ham.

[10] Og det skjedde ved måltidet i hans hus, se, da kom mange tollere og syndere og spiste sammen med Jesus og disiplene hans.

[11] Da fariseerne så det, sa de til disiplene hans: Hvorfor eter deres mester sammen med tollere og syndere?

[12] Men da Jesus hørte det, sa han: Det er ikke de friske som trenger lege, men de som har ondt.

[13] Gå bort og lær hva dette betyr: Barmhjertighet er det jeg vil ha, ikke offer! Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men for å kalle syndere.

[14] Da kom Johannes’ disipler til ham og sa: Hvorfor faster vi og fariseerne så mye, men disiplene dine faster ikke?

[15] Og Jesus sa til dem: Kan vel brudesvennene sørge så lenge brudgommen er hos dem? Men de dager skal komme da brudgommen blir tatt fra dem, og da skal de faste.

[16] Ingen setter en lapp av ukrympet tøy på et gammelt klesplagg, for da river en slik lapp med seg mer av plagget, og riften blir verre.

[17] Heller ikke fyller en ny vin i gamle skinnsekker, for da vil sekkene revne, så vinen spilles, og sekkene blir ødelagt. Nei, ny vin fyller en i nye skinnsekker, da blir begge deler bevart.

[18] Mens han talte dette til dem, se, da kom en synagogeforstander og falt ned for ham og sa: Min datter er nettopp død, men kom og legg din hånd på henne, så vil hun leve.

[19] Jesus sto opp og fulgte ham, og disiplene gikk med.

[20] Og se, en kvinne som hadde lidd av blødninger i tolv år, kom bakfra og rørte ved minnedusken på kappen hans.

[21] For hun sa ved seg selv: Om jeg bare får røre ved kappen hans, så blir jeg helbredet.

[22] Men Jesus vendte seg om, og da han så henne, sa han: Vær frimodig, datter! Din tro har frelst deg. Og kvinnen ble frisk fra samme stund.

[23] Og da Jesus kom til synagogeforstanderens hus og så fløytespillerne og den larmende hopen, sa han:

[24] Gå bort! Piken er ikke død, hun sover. Men de bare lo av ham.

[25] Men da folkehopen var drevet ut, gikk han inn og tok piken ved hånden, og hun reiste seg opp.

[26] Og ryktet om dette spredte seg over hele landet der omkring.

[27] Da Jesus gikk videre derfra, fulgte to blinde menn etter ham og ropte: Miskunn deg over oss, du Davids sønn!

[28] Etter at han var kommet i hus, gikk de blinde inn til ham. Og han spurte dem: Tror dere at jeg kan gjøre dette? De svarer: Ja, Herre!

[29] Da rørte han ved øynene deres og sa: Det skje dere etter deres tro!

[30] Og øynene deres ble åpnet. Jesus talte strengt til dem og sa: Se til at ingen får vite dette.

[31] Men de gikk ut og spredte ryktet om ham over hele landet der omkring.

[32] Da disse var gått ut, se, da førte de til ham en stum mann som var besatt.

[33] Og da den onde ånden var drevet ut, talte den stumme. Og folket undret seg og sa: Aldri har slikt vært sett i Israel.

[34] Men fariseerne sa: Det er ved de onde ånders fyrste han driver de onde ånder ut.

[35] Og Jesus dro omkring i alle byene og landsbyene. Han lærte i synagogene deres og forkynte evangeliet om riket, og han helbredet all sykdom og alle plager.

[36] Da han så folket, fikk han inderlig medynk med dem, for de var herjet og forkomne som får uten hyrde.

[37] Da sa han til disiplene sine: Høsten er stor, men arbeiderne få.

[38] Be derfor høstens herre at han vil drive arbeidere ut til sin høst!

Matteus — Chapters