[1] Da kom fariseere og skriftlærde fra Jerusalem til Jesus og sa:
[2] Hvorfor bryter disiplene dine de gamles forskrifter? De vasker jo ikke hendene når de holder måltid.
[3] Men han svarte dem og sa: Og hvorfor bryter så dere Guds bud på grunn av deres egne forskrifter?
[4] For Gud har påbudt og sagt: Hedre din far og din mor! - og: Den som bruker vondord mot far eller mor, skal visselig dø.
[5] Men dere sier: Dersom noen sier til sin far eller mor: Det du skulle hatt av meg til hjelp, skal være en gave til templet!
[6] - så trenger han slett ikke å hedre sin far eller sin mor. Dermed har dere gjort Guds bud ugyldig på grunn av deres egne forskrifter.
[7] Hyklere! Rett profeterte Jesaja om dere da han sa:
[8] Dette folket ærer meg med leppene, men deres hjerte er langt borte fra meg.
[9] Men de dyrker meg forgjeves idet de kommer med lærdommer som er menneskebud.
[10] Og han kalte folket til seg og sa til dem: Hør og forstå!
[11] Ikke det som kommer inn gjennom munnen, gjør mennesket urent, men det som går ut av munnen, det gjør mennesket urent.
[12] Da gikk disiplene hans til ham og sa: Vet du at fariseerne tok anstøt da de hørte dette ordet?
[13] Men han svarte og sa: Hver plante som min himmelske Far ikke har plantet, skal bli rykket opp med rot.
[14] La dem fare! De er blinde veiledere for blinde, og når en blind leder en blind, faller de begge i grøften.
[15] Da svarte Peter og sa til ham: Forklar denne lignelsen for oss!
[16] Men Jesus sa: Er dere ennå uten forstand, dere også?
[17] Forstår dere ikke at alt som kommer inn gjennom munnen, går ned i magen og kastes ut den naturlige veien?
[18] Men det som går ut av munnen, det kommer fra hjertet, og dette er det som gjør mennesket urent.
[19] For fra hjertet kommer onde tanker, mord, hor, utukt, tyveri, falskt vitnesbyrd, spott.
[20] Disse tingene er det som gjør mennesket urent. Men å ete med uvaskede hender gjør ikke mennesket urent.
[21] Så brøt Jesus opp derfra, og dro bort til bygdene ved Tyrus og Sidon.
[22] Og se, en kana’aneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte til ham og sa: Herre, du Davids sønn, miskunn deg over meg! Min datter plages ille av en ond ånd.
[23] Men han svarte henne ikke et ord. Disiplene hans kom da og ba ham og sa: Vis henne bort, for hun går og roper etter oss!
[24] Men han svarte og sa: Jeg er ikke utsendt til andre enn de fortapte får av Israels hus!
[25] Da kom hun og falt ned for ham og sa: Herre, hjelp meg!
[26] Han svarte og sa: Det er ikke pent å ta brødet fra barna og kaste det til de små hundene!
[27] Men hun sa: Det er sant, Herre! Men de små hundene eter jo av smulene som faller fra bordet hos deres herrer.
[28] Da sa Jesus til henne: Kvinne, din tro er stor! Det skal skje deg som du vil. Og datteren hennes ble helbredet fra samme stund.
[29] På vei videre derfra gikk Jesus langs Galilea-sjøen, og han gikk opp i fjellet og satte seg der.
[30] Og mye folk kom til ham. De hadde med seg lamme, blinde, vanføre, stumme og mange andre, og de la dem ved føttene hans, og han helbredet dem.
[31] Og folket undret seg da de så at stumme talte, vanføre ble friske, lamme gikk og blinde så. Og de lovpriste Israels Gud.
[32] Men Jesus kalte disiplene til seg og sa: Jeg har medynk med folket, for de har alt vært hos meg i tre dager, og har ikke noe å spise. Jeg vil ikke sende dem bort fastende, for da kunne de bli ganske utmattet på veien.
[33] Disiplene sa til ham: Hvor skal vi få brød fra her i ødemarken til å mette så mange?
[34] Og Jesus sa til dem: Hvor mange brød har dere? De sa: Sju - og noen få småfisker.
[35] Da bød han folket å sette seg ned på marken.
[36] Så tok han de sju brødene og fiskene, og da han hadde bedt takkebønn, brøt han dem og ga dem til disiplene, og disiplene ga til folket.
[37] Og de spiste alle sammen og ble mette. Så tok de opp de stykkene som ble til overs - sju store kurver fulle.
[38] Men de som hadde spist, var fire tusen menn, utenom kvinner og barn.
[39] Og da han hadde sendt folket bort, steg han i båten, og kom til traktene ved Magadan.