[1] Da skal himlenes rike være å ligne med ti jomfruer som tok lampene sine og gikk ut for å møte brudgommen.
[2] Men fem av dem var uforstandige og fem kloke.
[3] De uforstandige tok lampene sine, men de tok ikke olje med seg.
[4] Men de kloke hadde også tatt med seg olje i kannene sammen med lampene sine.
[5] Da det dro ut før brudgommen kom, slumret de alle inn og sov.
[6] Men midt på natten lød det et rop: Se, brudgommen kommer! Gå ham i møte!
[7] Da våknet alle jomfruene og gjorde lampene sine i stand.
[8] Men de uforstandige sa til de kloke: Gi oss av deres olje, for lampene våre slokner!
[9] Men de kloke svarte: Nei, det ville ikke bli nok både til oss og til dere. Gå heller til dem som selger og kjøp til dere selv.
[10] Mens de var borte for å kjøpe, kom brudgommen. Og de som var rede, gikk inn med ham til bryllupsfesten. Og døren ble stengt.
[11] Til sist kom da også de andre jomfruene, og de sa: Herre, herre, lukk opp for oss!
[12] Men han svarte og sa: Sannelig sier jeg dere: Jeg kjenner dere ikke!
[13] Våk derfor! For dere kjenner ikke dagen eller timen.
[14] For det er som med en mann som var i ferd med å dra utenlands. Han kalte til seg tjenerne sine og overlot dem eiendommen sin.
[15] Til en ga han fem talenter, til en annen to, til en tredje én talent - hver av dem etter som de hadde evne til. Så dro han utenlands.
[16] Han som hadde fått fem talenter, gikk straks bort og drev handel med dem, og tjente fem til.
[17] Han som hadde fått to, gjorde det samme, og tjente to til.
[18] Men han som hadde fått den ene talenten, gikk bort og gravde i jorden og gjemte sin herres penger.
[19] Etter lang tid kom så disse tjenernes herre og holdt regnskap med dem.
[20] Da kom han fram som hadde fått de fem talentene. Han hadde med seg fem talenter til, og sa: Herre, du ga meg fem talenter, se, jeg har tjent fem talenter til!
[21] Hans herre sa til ham: Vel gjort, du gode og tro tjener! Du har vært tro over lite, jeg vil sette deg over meget. Gå inn til din herres glede!
[22] Så kom han fram som hadde fått de to talentene, og sa: Herre, du ga meg to talenter, se, jeg har tjent to talenter til!
[23] Og hans herre sa til ham: Vel gjort, du gode og tro tjener! Du har vært tro over lite, jeg vil sette deg over meget. Gå inn til din herres glede!
[24] Men også han kom fram som hadde fått den ene talenten, og han sa: Herre, jeg visste at du er en hard mann, som høster der du ikke sådde, og sanker hvor du ikke strødde.
[25] Derfor ble jeg redd. Jeg gikk og gjemte talenten din i jorden. Se, her har du ditt.
[26] Men hans herre svarte og sa til ham: Du onde og late tjener! Du visste at jeg høster der jeg ikke sådde og sanker hvor jeg ikke strødde.
[27] Da burde du ha overlatt pengene mine til utlånerne, så hadde jeg fått mitt igjen med renter når jeg kom.
[28] Ta derfor fra ham talenten og gi den til ham som har de ti talentene.
[29] For hver den som har, til ham skal det bli gitt, og han skal ha overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.
[30] Og kast den unyttige tjeneren ut i mørket utenfor. Der skal de gråte og skjære tenner.
[31] Men når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin herlighets trone.
[32] Og alle folkeslag skal samles fremfor ham. Han skal skille dem fra hverandre, likesom gjeteren skiller sauene fra geitene.
[33] Han skal stille sauene ved sin høyre side, og geitene ved sin venstre.
[34] Da skal kongen si til dem ved sin høyre side: Kom hit, dere som er velsignet av min Far! Arv det riket som er beredt for dere fra verdens grunnvoll ble lagt.
[35] For jeg var sulten, og dere ga meg mat. Jeg var tørst, og dere ga meg å drikke. Jeg var fremmed, og dere tok imot meg.
[36] Jeg var naken, og dere kledde meg. Jeg var syk, og dere så til meg. Jeg var i fengsel, og dere kom til meg.
[37] Da skal de rettferdige svare ham og si: Herre, når så vi deg sulten og ga deg mat, eller tørst og ga deg å drikke?
[38] Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller naken og ga deg klær?
[39] Når så vi deg syk eller i fengsel og kom til deg?
[40] Og kongen skal svare og si til dem: Sannelig sier jeg dere: Alt dere gjorde mot én av disse mine minste brødre, det gjorde dere mot meg.
[41] Så skal han si til dem på venstre side: Gå bort fra meg, dere som er forbannet, til den evige ild, som er beredt for djevelen og englene hans.
[42] For jeg var sulten, og dere ga meg ikke mat. Jeg var tørst, og dere ga meg ikke å drikke.
[43] Jeg var fremmed, og dere tok ikke imot meg. Jeg var naken, og dere kledde meg ikke. Jeg var syk og i fengsel, og dere så ikke til meg.
[44] Da skal de svare ham, også de, og si: Herre, når så vi deg sulten eller tørst eller fremmed eller naken eller syk eller i fengsel, og tjente deg ikke?
[45] Da skal han svare dem og si: Sannelig sier jeg dere: Det dere ikke gjorde mot én av disse minste, det har dere heller ikke gjort mot meg.
[46] Og disse skal gå bort til evig pine, men de rettferdige til evig liv.