[1] For himlenes rike er likt en husbond som gikk ut tidlig om morgenen for å leie arbeidere til vingården sin.
[2] Da han var blitt enig med arbeiderne om en denar for dagen, sendte han dem av sted til vingården.
[3] Da han gikk ut ved den tredje time, så han andre stå ledige på torget.
[4] Han sa til dem: Gå også dere bort til vingården, og det som rett er, vil jeg gi dere.
[5] Og de gikk av sted. På ny gikk han ut ved den sjette og niende time, og gjorde likedan.
[6] Og da han gikk ut ved den ellevte time, fant han noen stående der, og han sa til dem: Hvorfor står dere her ledige hele dagen?
[7] De svarte ham: Fordi ingen har leid oss. Han sa til dem: Gå også dere bort til vingården.
[8] Da det var blitt kveld, sa eieren av vingården til forvalteren: Kall arbeiderne fram og gi dem lønnen. Begynn med de siste og fortsett til de første.
[9] De som var leid ved den ellevte time, kom da fram og fikk en denar hver.
[10] Og da de første kom, trodde de at de skulle få mer, men også de fikk en denar hver.
[11] Men da de hadde fått den, knurret de mot husbonden
[12] og sa: Disse siste har bare arbeidet én time, og du stiller dem likt med oss, vi som har båret dagens byrde og hete!
[13] Men han svarte en av dem og sa: Venn, jeg gjør deg ingen urett! Ble du ikke enig med meg om en denar?
[14] Ta det som ditt er, og gå! Men jeg vil gi denne siste det samme som deg.
[15] Har jeg ikke lov til å gjøre med mitt hva jeg vil? Eller er ditt øye ondt fordi jeg er god?
[16] Slik skal de siste bli de første, og de første de siste. For mange er kalt, men få utvalgt.
[17] På veien opp til Jerusalem tok Jesus de tolv disiplene til side, så de ble for seg selv, og sa til dem:
[18] Se, vi går opp til Jerusalem, og Menneskesønnen skal bli overgitt til yppersteprestene og de skriftlærde, og de skal dømme ham til døden.
[19] De skal overgi ham til hedningene, til å bli hånet og hudstrøket og korsfestet. Og på den tredje dagen skal han reises opp.
[20] Så kom mor til Sebedeus-sønnene til ham med sønnene sine, og falt på kne for ham for å be ham om noe.
[21] Han sa til henne: Hva vil du? Hun sa til ham: Si at disse to sønnene mine skal sitte hos deg i ditt rike, en ved din høyre side og en ved din venstre.
[22] Men Jesus svarte og sa: Dere vet ikke hva dere ber om. Kan dere drikke det begeret jeg må drikke? De sier til ham: Det kan vi.
[23] Han sier til dem: Mitt beger skal dere nok drikke. Men å sitte ved min høyre og min venstre side, det står det ikke til meg å gi, men det er for dem som det er beredt for av min Far.
[24] Da de ti hørte dette, ble de harme på de to brødrene.
[25] Men Jesus kalte dem til seg og sa: Dere vet at fyrstene hersker over folkene sine, og stormennene deres har makt over dem.
[26] Slik skal det ikke være blant dere. Men den som vil være stor blant dere, han skal være de andres tjener,
[27] og den som vil være den første blant dere, skal være de andres trell,
[28] likesom Menneskesønnen ikke er kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv til en løsepenge i manges sted.
[29] Og da de dro ut fra Jeriko, fulgte mye folk etter ham.
[30] Og se, to blinde satt der ved veien. Da de fikk høre at Jesus dro forbi, ropte de og sa: Herre, du Davids sønn, miskunn deg over oss!
[31] Folket truet dem og sa at de skulle tie, men de ropte bare høyere: Herre, miskunn deg over oss, du Davids sønn!
[32] Da stanset Jesus, og kalte dem til seg og sa: Hva vil dere jeg skal gjøre for dere?
[33] De sa til ham: Herre, at øynene våre må bli åpnet!
[34] Jesus ble grepet av medynk og rørte ved øynene deres. Straks fikk de synet sitt igjen, og de fulgte ham.