[1] Og det skjedde da Jesus var ferdig med å gi sine tolv disipler disse forskriftene, da dro han derfra for å lære og forkynne i byene deres.
[2] Da nå Johannes i fengselet fikk høre om Messias’ gjerninger, sendte han bud med disiplene sine og spurte ham:
[3] Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?
[4] Og Jesus svarte og sa til dem: Gå og fortell Johannes hva dere hører og ser:
[5] Blinde ser og lamme går omkring, spedalske blir renset og døve hører, døde står opp, og evangeliet forkynnes for fattige.
[6] Og salig er den som ikke tar anstøt av meg.
[7] Da disse var gått bort, begynte Jesus å tale til folket om Johannes: Hva gikk dere ut i ørkenen for å se? - et siv som svaier i vinden?
[8] Eller hva gikk dere ut for å se? - en mann kledd i fine klær? Se, de som bærer fine klær, er i kongenes hus.
[9] Men hva gikk dere da ut for å se? - en profet? Ja, jeg sier dere: endog mer enn en profet.
[10] Det er om ham dette er skrevet: Se, jeg sender min budbærer foran deg, han skal rydde din vei for deg.
[11] Sannelig sier jeg dere: Noen større enn døperen Johannes er ikke reist opp blant dem som er født av kvinner. Men den minste i himlenes rike er større enn han.
[12] Men fra døperen Johannes’ dager til nå trenger de seg inn i himlenes rike med makt, og de som trenger seg inn, river det til seg.
[13] For alle profetene og loven, like til Johannes, profeterte.
[14] Og om dere vil ta imot det: Han er den Elia som skal komme.
[15] Den som har ører, han høre!
[16] Men hvem skal jeg ligne denne slekt med? Den ligner små barn som sitter på torgene og roper til sine lekekamerater:
[17] Vi spilte på fløyte for dere, men dere ville ikke danse. Vi sang klagesanger, men dere ville ikke gråte!
[18] For Johannes kom, han verken åt eller drakk, og de sier: Han er besatt av en ond ånd!
[19] Menneskesønnen kom, han eter og drikker, og de sier: Se, for en storeter og vindrikker, tolleres og synderes venn! Men visdommen er rettferdiggjort av sine barn.
[20] Så begynte han å refse de byene hvor de fleste av hans kraftige gjerninger var gjort, fordi de ikke hadde omvendt seg.
[21] Ve deg, Korasin! Ve deg, Betsaida! Dersom de mektige gjerningene som er gjort i dere, var blitt gjort i Tyrus og Sidon, da hadde de for lenge siden omvendt seg og kledd seg i sekk og aske.
[22] Det sier jeg dere: Tyrus og Sidon skal få det tåleligere enn dere på dommens dag!
[23] Og du Kapernaum, som er blitt opphøyet like til himmelen! Like til dødsriket skal du bli nedstøtt. For dersom de kraftige gjerningene som er gjort i deg, var gjort i Sodoma, da var den blitt stående til denne dag.
[24] Det sier jeg dere: Sodomas land skal få det tåleligere enn du på dommens dag.
[25] På den tiden tok Jesus til orde og sa: Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens herre, fordi du har skjult dette for vise og forstandige, men åpenbart det for umyndige.
[26] Ja, Far, for slik skjedde det som var deg til behag.
[27] Alt er overgitt til meg av min Far. Og ingen kjenner Sønnen uten Faderen, heller ikke kjenner noen Faderen uten Sønnen, og den som Sønnen vil åpenbare det for.
[28] Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!
[29] Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er nedbøyd og ydmyk av hjertet. Så skal dere finne hvile for deres sjeler.
[30] For mitt åk er gagnlig, og min byrde er lett.