[1] Høysangen av Salomo.
[2] Å, ville han bare kysse meg med kyss av sin munn! For din kjærlighet er bedre enn vin.
[3] Nydelig er duften av dine salver, ditt navn er en utgytt salve. Derfor elsker jomfruene deg.
[4] Ta meg med deg! La oss skynde oss! Kongen har ført meg inn i sine kamre. Vi vil fryde og glede oss i deg, vi vil prise din kjærlighet mer enn vin. Med rette elsker de deg.
[5] Sort er jeg, men yndig, dere Jerusalems døtre - som Kedars telter, som Salomos telttepper.
[6] Stirr ikke på meg, fordi jeg er så mørk, fordi solen har brent meg! Min mors sønner ble harme på meg, de satte meg til å vokte vingårdene. Min egen vingård har jeg ikke voktet.
[7] Si meg, du som min sjel elsker: Hvor vokter du hjorden? Hvor lar du den hvile om middagen? Hvorfor skal jeg være som en tilsløret kvinne som går omkring ved dine venners flokker?
[8] Vet du det ikke, du vakreste blant kvinner, så følg sauenes spor og vokt dine kje ved gjeterhyttene!
[9] Med hestene foran faraos vogner vil jeg ligne deg, min kjæreste!
[10] Fagre er dine kinn mellom kjedene, din hals i perleradene.
[11] Gullkjeder vil vi lage til deg med sølvprikker på.
[12] Så lenge kongen satt ved sitt bord, ga min nardussalve sin duft.
[13] Min elskede er for meg en myrrapose som hviler mellom mine bryster.
[14] Min elskede er for meg en blomsterklase fra hennabusken i En-Gedis vingårder.
[15] Hvor vakker du er, min kjæreste, hvor vakker du er! Dine øyne er som duer.
[16] Hvor vakker du er, min elskede, hvor vakker du er! Og vårt leie er grønt.
[17] Sedrer er bjelkene i vårt hus, sypresser er tak og loft.