[1] Jeg er Sarons blomst, dalenes lilje.
[2] Som en lilje blant torner, slik er min kjæreste blant de unge kvinnene.
[3] Som et epletre blant skogens trær, slik er min elskede blant de unge menn. Å sitte i hans skygge er min lyst, hans frukt er søt for min gane.
[4] Han har ført meg til vinhuset, og hans banner over meg er kjærlighet.
[5] Styrk meg med druekaker, forfrisk meg med epler! For jeg er syk av kjærlighet.
[6] Hans venstre hånd er under mitt hode, og hans høyre hånd favner meg.
[7] Jeg ber dere inderlig, dere Jerusalems døtre, ved gasellene eller ved hindene på marken, at dere ikke vekker og ikke egger kjærligheten før den selv vil!
[8] Hør, der er min elskede! Se, der kommer han springende over fjellene, hoppende over haugene.
[9] Min elskede ligner en gasell eller en ung hjort. Se, der står han bak vår vegg. Han kikker inn gjennom gluggen, han gløtter inn gjennom gitteret.
[10] Min elskede tar til orde og sier til meg: Stå opp, min kjæreste, du min vakre, og kom ut!
[11] For se, nå er vinteren omme. Regnet er dratt forbi og er borte.
[12] Blomstene kommer til syne på marken. Sangens tid er inne, og turtelduens røst har latt seg høre i vårt land.
[13] Fikentreets frukter tar til å rødme, og vintrærnes blomster dufter. Stå opp og kom, min kjæreste! Du min fagre, så kom da!
[14] Min due i klippens kløfter, i fjelltindens ly! La meg se din skikkelse, la meg høre din røst! For din røst er blid og din skikkelse er fager.
[15] Fang revene for oss, de små revene som ødelegger vingårdene! Våre vingårder står jo i blomst.
[16] Min elskede er min, og jeg er hans, han som vokter sin hjord blant liljene.
[17] Innen dagen blir sval og skyggene flyr - vend om, min elskede, lik en gasell eller en ung hjort på de forrevne fjellene!