[1] Hvor vakker du er, min kjæreste! Hvor vakker du er! Dine øyne er duer bak ditt slør. Ditt hår er som en flokk av geiter som leirer seg nedover Gilead-fjellet.
[2] Dine tenner er som en flokk av nyklipte sauer som stiger opp av badet. Alle har de tvillinger, og ingen blant dem er uten lam.
[3] Dine lepper er som en skarlagensnor, og din munn er yndig. Som et stykke granateple er din tinning bak ditt slør.
[4] Din hals er som Davids tårn, bygd til våpenhus. Tusen skjold henger på det, alle krigsmennenes skjold.
[5] Dine bryster er som tvillinger av en gasell som beiter mellom liljer.
[6] Når dagen blir sval og skyggene flyr, vil jeg gå til Myrra-åsen og til Virak-haugen.
[7] Alt er vakkert ved deg, min kjæreste. Det er ikke noen lyte på deg.
[8] Kom med meg fra Libanon, min brud! Kom med meg fra Libanon! Se ut fra Amanas topp, fra toppen av Senir og Hermon, fra løvenes bosteder, fra panternes fjell!
[9] Du har vunnet mitt hjerte, min søster, min brud! Du har vunnet mitt hjerte med et eneste øyekast, med en av kjedene om din hals.
[10] Hvor fager din kjærlighet er, min søster, min brud! Hvor mye bedre er ikke din kjærlighet enn vin. Og duften av dine salver er bedre enn alle velluktende urter.
[11] Av honning drypper dine lepper, min brud! Honning og melk er under din tunge, og duften av klærne dine er som duften av Libanon.
[12] En lukket hage er min søster, min brud - et avstengt oppkomme, en forseglet kilde.
[13] Du skyter opp som en lysthage av granatepletrær med sin kostbare frukt, som hennabusker sammen med narder
[14] og safran, kalmus og kanel sammen med alle slags viraktrær, myrra og aloëtrær sammen med alle de beste velluktende urter.
[15] En kilde i hagene er du, en brønn med levende vann og strømmer fra Libanon.
[16] Våkn opp, nordavind! Kom, sønnavind! Blås gjennom min hage, så dens duft kan strømme ut! Å, om min elskede ville komme til sin hage og spise dens kostbare frukt!