[1] På mitt leie lette jeg om natten etter ham som min sjel elsker. Jeg lette etter ham, men jeg fant ham ikke.
[2] Jeg vil stå opp og gå omkring i byen, på gatene og på torgene. Jeg vil lete etter ham som min sjel elsker. Jeg lette etter ham, men jeg fant ham ikke.
[3] Vekterne, som går omkring i byen, møtte meg. Har dere sett ham som min sjel elsker?
[4] Ikke før var jeg gått fra dem, så fant jeg ham som min sjel elsker. Jeg grep fatt i ham, og jeg slipper ham ikke før jeg har ført ham til min mors hus, til hennes kammer som har født meg.
[5] Jeg ber dere inderlig, dere Jerusalems døtre, ved gasellene eller ved hindene på marken, at dere ikke vekker og ikke egger kjærligheten, før den selv vil!
[6] Hvem er hun som kommer opp fra ørkenen, som røkstøtter, omduftet av myrra og virak, av alle kremmerens krydder?
[7] Se, det er Salomos bærestol med seksti krigsmenn omkring, av Israels krigsmenn.
[8] Alle er de væpnet med sverd, oppøvd i krig, hver med sverdet ved lend til vern mot nattens redsler.
[9] En bærestol laget kong Salomo seg av Libanons trær.
[10] Dens stolper laget han av sølv, dens ryggstø av gull, dens sete av purpur. Innvendig er den smykket i kjærlighet av Jerusalems døtre.
[11] Gå ut, dere Sions døtre, og se på kong Salomo med den kronen hans mor har kronet ham med på hans bryllupsdag, på hans hjertegledes dag!