[1] Men Jesus gikk til Oljeberget.
[2] Og tidlig om morgenen kom han atter til templet, og alt folket kom til ham, og han satte sig og lærte dem.
[3] Da kom de skriftlærde og fariseerne med en kvinne som var grepet i hor, og de stilte henne frem for ham
[4] og sa til ham: Mester! denne kvinne er grepet på fersk gjerning i hor.
[5] I loven har Moses foreskrevet oss at slike kvinner skal stenes; hvad sier nu du?
[6] Dette sa de for å friste ham, så de kunde få klagemål imot ham. Men Jesus bukket sig ned og skrev med fingeren på jorden.
[7] Og da de blev ved å spørre, rettet han sig op og sa: Den av eder som er uten synd, han kaste den første sten på henne!
[8] Og han bukket sig atter ned og skrev på jorden.
[9] Men da de hørte det, gikk de ut, den ene efter den annen, de eldste først; og Jesus blev alene tilbake med kvinnen som stod der.
[10] Da rettet Jesus sig op og sa til henne: Kvinne! hvor er de? Har ingen fordømt dig?
[11] Hun sa: Nei, Herre! ingen. Da sa Jesus: Heller ikke jeg fordømmer dig; gå bort, og synd ikke mere!
[12] Atter talte da Jesus til dem og sa: Jeg er verdens lys; den som følger mig, skal ikke vandre i mørket, men ha livsens lys.
[13] Fariseerne sa da til ham: Du vidner om dig selv; ditt vidnesbyrd er ikke sant.
[14] Jesus svarte og sa til dem: Om jeg også vidner om mig selv, er mitt vidnesbyrd sant; for jeg vet hvorfra jeg er kommet, og hvor jeg går hen; men I vet ikke hvorfra jeg kommer, eller hvor jeg går hen.
[15] I dømmer efter kjødet; jeg dømmer ingen.
[16] Men om jeg også dømmer, da er min dom rett; for jeg er ikke alene, men jeg og Faderen, som har sendt mig;
[17] men også i eders lov står det skrevet at to menneskers vidnesbyrd er sant.
[18] Jeg er den som vidner om mig, og Faderen, som har utsendt mig, vidner om mig.
[19] De sa da til ham: Hvor er din Fader? Jesus svarte: I kjenner hverken mig eller min Fader; kjente I mig, da kjente I også min Fader.
[20] Disse ord talte han ved tempelkisten, mens han lærte i templet, og ingen grep ham; for hans time var ennu ikke kommet.
[21] Han sa da atter til dem: Jeg går bort, og I skal lete efter mig, og I skal dø i eders synd; dit jeg går, kan I ikke komme.
[22] Jødene sa da: Han vil vel ikke drepe sig selv, siden han sier: Dit jeg går, kan I ikke komme?
[23] Og han sa til dem: I er nedenfra, jeg er ovenfra; I er av denne verden, jeg er ikke av denne verden.
[24] Derfor sa jeg til eder: I skal dø i eders synder; for tror I ikke at det er mig, da skal I dø i eders synder.
[25] De sa da til ham: Hvem er du? Jesus sa til dem: Nettop det jeg sier eder.
[26] Jeg har meget å si og å dømme om eder; men han som har sendt mig, er sanndru, og det jeg har hørt av ham, det taler jeg til verden.
[27] De skjønte ikke at det var om Faderen han talte til dem.
[28] Jesus sa da: Når I får ophøiet Menneskesønnen, da skal I skjønne at det er mig, og at jeg intet gjør av mig selv, men taler dette således som min Fader har lært mig.
[29] Og han som har sendt mig, er med mig; han har ikke latt mig alene, fordi jeg alltid gjør det som er ham til behag.
[30] Da han talte dette, trodde mange på ham.
[31] Jesus sa da til de jøder som var kommet til tro på ham: Dersom I blir i mitt ord, da er I i sannhet mine disipler,
[32] og I skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre eder.
[33] De svarte ham: Vi er av Abrahams ætt og har aldri vært nogens træler; hvorledes kan da du si: I skal bli fri?
[34] Jesus svarte dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Hver den som gjør synd, er syndens træl.
[35] Men trælen blir ikke i huset til evig tid; sønnen blir der til evig tid.
[36] Får da Sønnen frigjort eder, da blir I virkelig fri.
[37] Jeg vet at I er av Abrahams ætt; men I står mig efter livet, fordi mitt ord ikke finner rum i eder.
[38] Jeg taler det jeg har sett hos min Fader; så gjør også I det I har hørt av eders far.
[39] De svarte ham: Vår far er Abraham! Jesus sier til dem: Var I Abrahams barn, da gjorde I Abrahams gjerninger;
[40] men nu står I mig efter livet, et menneske som har sagt eder sannheten, som jeg har hørt av Gud; det gjorde ikke Abraham.
[41] I gjør eders fars gjerninger. De sa til ham: Vi er ikke avlet i hor, vi har én far, Gud.
[42] Jesus sa til dem: Var Gud eders far, da elsket I mig; for jeg er utgått fra Gud og kommer fra ham; for jeg er heller ikke kommet av mig selv, men han har utsendt mig.
[43] Hvorfor skjønner I ikke min tale? Fordi I ikke tåler å høre mitt ord.
[44] I har djevelen til far, og I vil gjøre eders fars lyster; han var en manndraper fra begynnelsen og står ikke i sannheten; for sannhet er ikke i ham. Når han taler løgn, taler han av sitt eget, for han er en løgner og løgnens far.
[45] Men mig tror I ikke, fordi jeg sier eder sannheten.
[46] Hvem av eder kan overbevise mig om synd? Men sier jeg sannhet, hvorfor tror I mig da ikke?
[47] Den som er av Gud, hører Guds ord; derfor hører I ikke, fordi I ikke er av Gud.
[48] Jødene svarte ham: Sier vi ikke med rette at du er en samaritan og er besatt?
[49] Jesus svarte: Jeg er ikke besatt, men jeg ærer min Fader, og I vanærer mig.
[50] Men jeg søker ikke min ære; det er en som søker den og dømmer.
[51] Sannelig, sannelig sier jeg eder: Om nogen holder mitt ord, skal han aldri i evighet se døden.
[52] Jødene sa til ham: Nu skjønner vi at du er besatt. Abraham er død, og profetene likeså, og du sier: Om nogen holder mitt ord, skal han aldri i evighet smake døden!
[53] Du er da vel ikke større enn vår far Abraham, som døde? og profetene døde; hvem gjør du dig selv til?
[54] Jesus svarte: Ærer jeg mig selv, da er min ære intet; det er min Fader som ærer mig, han som I sier er eders Gud.
[55] Og I kjenner ham ikke, men jeg kjenner ham; og om jeg sier at jeg ikke kjenner ham, da blir jeg en løgner som I. Men jeg kjenner ham og holder hans ord.
[56] Abraham, eders far, frydet sig til å se min dag; og han så den og gledet sig.
[57] Jødene sa da til ham: Du er ennu ikke femti år og har sett Abraham?
[58] Jesus sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Før Abraham blev til, er jeg.
[59] Da tok de stener op for å kaste på ham; men Jesus skjulte sig og gikk ut av templet.