[1] Og på den tredje dag var det et bryllup i Kana i Galilea, og Jesu mor var der;
[2] men også Jesus og hans disipler var innbudt til bryllupet.
[3] Og da det blev mangel på vin, sa Jesu mor til ham: De har ikke vin.
[4] Jesus sa til henne: Hvad har jeg med dig å gjøre, kvinne? Min time er ennu ikke kommet.
[5] Hans mor sa til tjenerne: Hvad han sier eder, det skal I gjøre.
[6] Nu stod der, efter jødenes renselsesskikk, seks vannkar av sten, hvert på to eller tre anker.
[7] Jesus sa til dem: Fyll karene med vann! Og de fylte dem til randen.
[8] Så sa han til dem: Øs nu op og bær det til kjøkemesteren! Og de bar det til ham.
[9] Men da kjøkemesteren smakte vannet som var blitt til vin, og ikke visste hvor den kom fra - men tjenerne som hadde øst vannet, de visste det - da kalte kjøkemesteren på brudgommen og sa til ham:
[10] Hver mann setter først den gode vin frem, og når de er blitt drukne, da den ringere; du har gjemt den gode vin til nu.
[11] Dette sitt første tegn gjorde Jesus i Kana i Galilea og åpenbarte sin herlighet; og hans disipler trodde på ham.
[12] Derefter drog han ned til Kapernaum, han selv og hans mor og hans brødre og hans disipler, og der blev de nogen få dager.
[13] Og jødenes påske var nær, og Jesus drog op til Jerusalem.
[14] Og i templet fant han dem som solgte okser og får og duer, og pengevekslerne som satt der,
[15] og han gjorde sig en svepe av rep og drev alle ut av templet, både fårene og oksene, og pengevekslernes penger spilte han, og deres bord veltet han,
[16] og til due-kremmerne sa han: Ta dette bort herfra! gjør ikke min Faders hus til en handelsbod!
[17] Men hans disipler kom i hu at det er skrevet: Nidkjærhet for ditt hus skal fortære mig.
[18] Da tok jødene til orde og sa til ham: Hvad for tegn viser du oss, siden du gjør dette?
[19] Jesus svarte og sa til dem: Bryt dette tempel ned, og på tre dager skal jeg gjenreise det.
[20] Da sa jødene: I seks og firti år har det vært bygget på dette tempel, og du vil gjenreise det på tre dager?
[21] Men han talte om sitt legemes tempel.
[22] Da han nu var opstanden fra de døde, kom hans disipler i hu at han hadde sagt dette, og de trodde Skriften og det ord som Jesus hadde sagt.
[23] Mens han nu var i Jerusalem i påsken, på høitiden, trodde mange på hans navn da de så de tegn han gjorde;
[24] men Jesus selv betrodde sig ikke til dem, fordi han kjente alle,
[25] og fordi han ikke trengte til at nogen skulde vidne om et menneske; for han visste selv hvad som bodde i mennesket.