[1] Og det var en syk mann, Lasarus fra Betania, den by som Maria og hennes søster Marta bodde i.
[2] Det var Maria som salvet Herren med salve og tørket hans føtter med sitt hår; det var hennes bror Lasarus som var syk.
[3] Søstrene sendte da bud til ham og lot si: Herre! se, han som du elsker, er syk.
[4] Da Jesus hørte det, sa han: Denne sykdom er ikke til døden, men til Guds ære, forat Guds Sønn skal bli æret ved den.
[5] Men Jesus elsket Marta og hennes søster og Lasarus.
[6] Da han nu hørte at han var syk, blev han ennu to dager på det sted hvor han var;
[7] da først sa han til disiplene: La oss dra til Judea igjen!
[8] Disiplene sa til ham: Rabbi! nu nettop søkte jødene å stene dig, og du går atter dit?
[9] Jesus svarte: Er det ikke tolv timer i en dag? Den som vandrer om dagen, støter sig ikke, fordi han ser denne verdens lys;
[10] men den som vandrer om natten, han støter sig, fordi lyset ikke er i ham.
[11] Dette talte han; og derefter sier han til dem: Lasarus, vår venn, er sovnet inn; men jeg går for å vekke ham.
[12] Disiplene sa da til ham: Herre! er han sovnet inn, da blir han frisk igjen.
[13] Jesus hadde talt om hans død; men de tenkte at han talte om almindelig søvn.
[14] Da sa Jesus rent ut til dem: Lasarus er død,
[15] og for eders skyld er jeg glad over at jeg ikke var der, forat I skal tro; men la oss gå til ham!
[16] Tomas, det er tvilling, sa da til sine meddisipler: La oss gå med, forat vi kan dø sammen med ham!
[17] Da nu Jesus kom, fant han at han allerede hadde ligget fire dager i graven.
[18] Men Betania lå nær ved Jerusalem, omkring femten stadier derfra,
[19] og mange av jødene var kommet til Marta og Maria for å trøste dem i sorgen over deres bror.
[20] Da nu Marta fikk høre at Jesus kom, gikk hun ham i møte; men Maria satt hjemme i huset.
[21] Marta sa da til Jesus: Herre! hadde du vært her, da var min bror ikke død;
[22] men også nu vet jeg at alt det du beder Gud om, vil Gud gi dig.
[23] Jesus sier til henne: Din bror skal opstå.
[24] Marta sier til ham: Jeg vet at han skal opstå i opstandelsen på den ytterste dag.
[25] Jesus sa til henne: Jeg er opstandelsen og livet; den som tror på mig, om han enn dør, skal han dog leve,
[26] og hver den som lever og tror på mig, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?
[27] Hun sier til ham: Ja, Herre! jeg tror at du er Messias, Guds Sønn, han som skal komme til verden.
[28] Og da hun hadde sagt dette, gikk hun bort og kalte i stillhet på sin søster Maria og sa: Mesteren er her og kaller på dig.
[29] Da hun hørte det, stod hun hastig op og gikk til ham;
[30] men Jesus var ennu ikke kommet inn i byen, han var på det sted hvor Marta hadde møtt ham.
[31] Da nu de jøder som var hos henne i huset og trøstet henne, så at Maria stod hastig op og gikk ut, fulgte de med henne; de tenkte at hun gikk bort til graven for å gråte der.
[32] Da nu Maria kom dit hvor Jesus var, og så ham, falt hun ned for hans føtter og sa til ham: Herre! hadde du vært her, da var min bror ikke død.
[33] Da nu Jesus så henne gråte, og så de jøder gråte som var kommet med henne, blev han oprørt i sin ånd og rystet og sa:
[34] Hvor har I lagt ham? De sa til ham: Herre, kom og se!
[35] Jesus gråt.
[36] Jødene sa da: Se hvor han elsket ham!
[37] Men nogen av dem sa: kunde ikke han som har åpnet den blindes øine, også ha gjort at denne ikke var død?
[38] Jesus blev da atter oprørt i sin sjel, og kom til graven; det var en hule, og det lå en sten over den.
[39] Jesus sier: Ta stenen bort! Marta, den dødes søster, sier til ham: Herre! han stinker allerede, for han har ligget fire dager.
[40] Jesus sier til henne: Sa jeg dig ikke at dersom du tror, skal du se Guds herlighet?
[41] De tok da stenen bort. Men Jesus løftet sine øine mot himmelen og sa: Fader! jeg takker dig fordi du har hørt mig.
[42] Jeg visste jo at du alltid hører mig, men for folkets skyld som står omkring, sa jeg det, forat de skal tro at du har utsendt mig.
[43] Og da han hadde sagt dette, ropte han med høi røst: Lasarus, kom ut!
[44] Da kom den døde ut, bundet med liksvøp på føtter og hender, og om hans ansikt var bundet en svededuk. Jesus sier til dem: Løs ham og la ham gå!
[45] Mange av jødene, som var kommet til Maria og hadde sett det han gjorde, trodde da på ham;
[46] men nogen av dem gikk avsted til fariseerne og sa dem hvad Jesus hadde gjort.
[47] Yppersteprestene og fariseerne kalte da rådet sammen til møte og sa: Hvad skal vi gjøre? for dette menneske gjør mange tegn.
[48] Lar vi ham holde ved således, da vil alle tro på ham, og romerne vil komme og ta både vårt sted og vårt folk.
[49] Men en av dem, Kaifas, som var yppersteprest det år, sa til dem:
[50] I forstår ingenting, heller ikke tenker I på at det er til gagn for eder at ett menneske dør for folket og ikke hele folket går til grunne.
[51] Dette sa han ikke av sig selv, men da han var yppersteprest det år, spådde han at Jesus skulde dø for folket,
[52] og ikke for folket alene, men for også å samle til ett de Guds barn som er spredt omkring.
[53] Fra den dag av la de råd op om å slå ham ihjel.
[54] Jesus gikk derfor ikke lenger åpenlyst omkring blandt jødene, men drog derfra til landet nær ved ørkenen, til en by som heter Efraim, og han blev der med sine disipler.
[55] Men jødenes påske var nær, og mange drog før påsken fra landet op til Jerusalem for å rense sig.
[56] De lette da efter Jesus, og talte sig imellem mens de stod i templet: Hvad tror I? kommer han slett ikke til høitiden?
[57] Men yppersteprestene og fariseerne hadde påbudt at om nogen fikk vite hvor han var, skulde han melde det, så de kunde gripe ham.