[1] Og det var en mann av fariseerne som hette Nikodemus, en av jødenes rådsherrer;
[2] han kom til ham om natten og sa til ham: Rabbi! vi vet at du er en lærer kommet fra Gud; for ingen kan gjøre disse tegn som du gjør, uten at Gud er med ham.
[3] Jesus svarte og sa til ham: Sannelig, sannelig sier jeg dig: Uten at nogen blir født på ny, kan han ikke se Guds rike.
[4] Nikodemus sier til ham: Hvorledes kan et menneske fødes når han er gammel? kan han vel annen gang komme inn i sin mors liv og fødes?
[5] Jesus svarte: Sannelig, sannelig sier jeg dig: Uten at nogen blir født av vann og Ånd, kan han ikke komme inn i Guds rike.
[6] Det som er født av kjødet, er kjød, og det som er født av Ånden, er ånd.
[7] Undre dig ikke over at jeg sa til dig: I må fødes på ny!
[8] Vinden blåser dit den vil, og du hører den suser; men du vet ikke hvor den kommer fra, og hvor den farer hen; således er det med hver den som er født av Ånden.
[9] Nikodemus svarte og sa til ham: Hvorledes kan dette skje?
[10] Jesus svarte og sa til ham: Du er Israels lærer, og vet ikke dette?
[11] Sannelig, sannelig sier jeg dig: Vi taler det vi vet, og vi vidner det vi har sett, og I tar ikke imot vårt vidnesbyrd.
[12] Når jeg har sagt eder de jordiske ting, og I ikke tror, hvorledes skal I da tro om jeg sier eder de himmelske?
[13] Og dog er ingen steget op til himmelen uten han som er steget ned fra himmelen, Menneskesønnen, som er i himmelen.
[14] Og likesom Moses ophøiet slangen i ørkenen, således skal Menneskesønnen ophøies,
[15] forat hver den som tror på ham, skal ha evig liv.
[16] For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, forat hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv;
[17] for Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men forat verden skulde bli frelst ved ham.
[18] Den som tror på ham, blir ikke dømt; den som ikke tror, er allerede dømt, fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn.
[19] Og dette er dommen, at lyset er kommet til verden, og menneskene elsket mørket fremfor lyset; for deres gjerninger var onde.
[20] For hver den som gjør ondt, hater lyset og kommer ikke til lyset, forat hans gjerninger ikke skal bli refset;
[21] men den som gjør sannheten, han kommer til lyset, forat hans gjerninger må bli åpenbaret; for de er gjort i Gud.
[22] Derefter kom Jesus og hans disipler til Judea, og han blev der sammen med dem og døpte.
[23] Men også Johannes døpte, i Ænon, nær ved Salim, fordi det var meget vann der, og folk kom dit og lot sig døpe;
[24] for Johannes var enda ikke kastet i fengsel.
[25] Det blev nu en trette mellem Johannes’ disipler og en jøde om renselsen,
[26] og de kom til Johannes og sa til ham: Rabbi! han som var hos dig på hin side Jordan, han som du har gitt vidnesbyrd, se, han døper, og alle kommer til ham!
[27] Johannes svarte og sa: Et menneske kan ikke få noget uten at det er gitt ham fra himmelen.
[28] I er selv mine vidner at jeg sa: Jeg er ikke Messias, men: Jeg er utsendt foran ham.
[29] Den som har bruden, han er brudgom; men brudgommens venn, som står og hører på ham, gleder sig storlig over brudgommens røst. Denne min glede er nu blitt fullkommen.
[30] Han skal vokse, jeg skal avta.
[31] Han som kommer ovenfra, er over alle; den som er av jorden, er av jorden og taler av jorden. Han som kommer fra himmelen, er over alle;
[32] det han har sett og hørt, det vidner han, og ingen tar imot hans vidnesbyrd;
[33] den som har tatt imot hans vidnesbyrd, han har stadfestet at Gud er sanndru.
[34] For han som Gud har utsendt, taler Guds ord; for Gud gir ikke Ånden efter mål.
[35] Faderen elsker Sønnen, og alt har han gitt i hans hånd.
[36] Den som tror på Sønnen, har evig liv; men den som ikke vil tro på Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede blir over ham.