[1] Og derefter gikk Jesus omkring i Galilea; for han vilde ikke gå omkring i Judea, fordi jødene stod ham efter livet.
[2] Og jødenes høitid, løvsalenes fest, var nær.
[3] Hans brødre sa da til ham: Dra bort herfra og gå til Judea, forat også dine disipler kan få se de gjerninger som du gjør!
[4] for ingen gjør noget i lønndom og attrår dog selv å være almindelig kjent; gjør du sådanne ting, da åpenbar dig for verden!
[5] For heller ikke hans brødre trodde på ham.
[6] Jesus sier til dem: Min tid er ennu ikke kommet; men eders tid er alltid forhånden.
[7] Verden kan ikke hate eder; men mig hater den fordi jeg vidner om den at dens gjerninger er onde.
[8] Dra I op til høitiden! jeg drar ikke op til denne høitid; for min tid er ennu ikke fullkommet.
[9] Da han hadde sagt dette til dem, blev han i Galilea.
[10] Men da hans brødre hadde draget op til høiden, da drog også han der op, dog ikke åpenbart, men som i lønndom.
[11] Jødene lette da efter ham på høitiden og sa: Hvor er han?
[12] Og det blev mumlet meget om ham blandt folket; nogen sa: Han er en god mann, men andre sa: Nei, han fører folket vill.
[13] Dog talte ingen fritt ut om ham, av frykt for jødene.
[14] Men da det allerede var midt i høitiden, gikk Jesus op i templet og lærte.
[15] Jødene undret sig da og sa: Hvor har han sin lærdom fra, han som ikke er oplært?
[16] Jesus svarte dem og sa: Min lære er ikke min, men hans som har sendt mig;
[17] vil nogen gjøre hans vilje, han skal kjenne om læren er av Gud, eller om jeg taler av mig selv.
[18] Den som taler av sig selv, søker sin egen ære; men den som søker hans ære som har sendt ham, han er sanndru, og det er ikke urettferdighet i ham.
[19] Har ikke Moses gitt eder loven? Og ingen av eder holder loven. Hvorfor står I mig efter livet?
[20] Folket svarte: Du er besatt; hvem står dig efter livet?
[21] Jesus svarte og sa til dem: En gjerning gjorde jeg, og I undrer eder alle over den.
[22] Moses har gitt eder omskjærelsen - ikke så at den er fra Moses, men fra fedrene - og I omskjærer et menneske på sabbaten;
[23] når nu et menneske blir omskåret på sabbaten, forat Mose lov ikke skal brytes, harmes I da på mig fordi jeg har gjort et helt menneske friskt på sabbaten?
[24] Døm ikke efter synet, men døm en rettferdig dom!
[25] Nogen av dem som hørte hjemme i Jerusalem, sa da: Er det ikke ham de står efter livet?
[26] Og se, han taler fritt ut, og de sier ikke et ord til ham; skulde virkelig våre rådsherrer være blitt overtydet om at han er Messias?
[27] Men om denne mann vet vi hvor han er fra; men når Messias kommer, vet ingen hvor han er fra.
[28] Mens nu Jesus lærte i templet, ropte han ut: Både kjenner I mig, og I vet hvor jeg er fra; og av mig selv er jeg dog ikke kommet; men det er i sannhet en som har sendt mig, han som I ikke kjenner.
[29] Jeg kjenner ham; for fra ham er jeg, og han har utsendt mig.
[30] De søkte da å få grepet ham; men ingen la hånd på ham, for hans time var ennu ikke kommet.
[31] Men av folket var det mange som trodde på ham, og de sa: Når Messias kommer, mon han da vil gjøre flere tegn enn denne har gjort?
[32] Fariseerne hørte folket mumle dette om ham, og yppersteprestene og fariseerne sendte tjenere avsted for å gripe ham.
[33] Jesus sa da: Ennu en kort tid er jeg hos eder, så går jeg bort til ham som har sendt mig.
[34] I skal lete efter mig og ikke finne mig, og der hvor jeg er, kan I ikke komme.
[35] Jødene sa da til hverandre: Hvor vil han gå bort, siden vi ikke skal finne ham? Mon han vil gå til dem som er spredt omkring blandt grekerne, og lære grekerne?
[36] Hvad er dette for et ord han sa: I skal lete efter mig og ikke finne mig, og der hvor jeg er, kan I ikke komme?
[37] Men på den siste, den store dag i høitiden stod Jesus og ropte ut: Om nogen tørster, han komme til mig og drikke!
[38] Den som tror på mig, av hans liv skal det, som Skriften har sagt, rinne strømmer av levende vann.
[39] Dette sa han om den Ånd som de skulde få som trodde på ham; for Ånden var ennu ikke kommet, fordi Jesus ennu ikke var herliggjort.
[40] Nogen av folket sa nu, da de hørte disse ord: Dette er i sannhet profeten.
[41] Andre sa: Dette er Messias. Andre igjen sa: Messias kommer da vel ikke fra Galilea?
[42] Har ikke Skriften sag at Messias kommer av Davids ætt og fra Betlehem, den by hvor David var?
[43] Det blev da splid iblandt folket for hans skyld.
[44] Og nogen av dem vilde gripe ham; men ingen la hånd på ham.
[45] Tjenerne kom da til yppersteprestene og fariseerne, og disse sa til dem: Hvorfor har I ikke ført ham hit?
[46] Tjenerne svarte: Aldri har noget menneske talt således som denne mann.
[47] Fariseerne svarte dem da: Har også I latt eder dåre?
[48] Har vel nogen av rådsherrene trodd på ham, eller nogen av fariseerne?
[49] Men denne hop som ikke kjenner loven, er forbannet.
[50] Nikodemus, han som før engang var kommet til ham, og som var en av dem, sier til dem:
[51] Vår lov dømmer da vel ikke nogen uten at de først har hørt ham og fått vite hvad han har gjort?
[52] De svarte ham: Kanskje du også er fra Galilea? Ransak, så skal du se at ingen profet kommer fra Galilea!
[53] Og de gikk hver til sitt.