Skip to content
Opens in a new window

[1] Og straks om morgenen rådslo yppersteprestene med de eldste og de skriftlærde og hele Rådet. Og de bandt Jesus, førte ham bort og overga ham til Pilatus.

[2] Pilatus spurte ham da: Er du jødenes konge? Han svarte ham og sa: Du sier det.

[3] Og yppersteprestene kom med mange anklager mot ham.

[4] Igjen spurte Pilatus ham og sa: Svarer du ingenting? Se hvor alvorlige anklager de fører mot deg.

[5] Men Jesus svarte ikke noe mer, så Pilatus undret seg.

[6] Men hver høytid pleide han å gi dem én fange fri, den som de ba om.

[7] Nå var det en som hette Barabbas, som satt fengslet sammen med noen andre opprørere. De hadde begått et mord under oppstanden.

[8] Folket kom nå opp og begynte å be Pilatus om å gjøre for dem som han pleide.

[9] Men Pilatus svarte dem og sa: Vil dere at jeg skal gi dere jødenes konge fri?

[10] For han visste at det var av misunnelse yppersteprestene hadde overgitt Jesus til ham.

[11] Men yppersteprestene egget folket til å be om at han heller skulle gi dem Barabbas fri.

[12] Pilatus tok da igjen til orde og sa til dem: Hva vil dere da jeg skal gjøre med ham dere kaller jødenes konge?

[13] De ropte igjen: Korsfest ham!

[14] Pilatus sa til dem: Hva ondt har han da gjort? - Men de ropte enda høyere: Korsfest ham!

[15] Da Pilatus gjerne ville gjøre folket til lags, ga han dem Barabbas fri. Men Jesus lot han hudstryke og overga ham til å korsfestes.

[16] Soldatene førte ham da bort, inn i gården - det er borgen - og kalte sammen hele vaktstyrken.

[17] Og de kledde ham i en purpurkappe, og de flettet en tornekrone som de satte på ham.

[18] Så begynte de å hilse ham: Vær hilset, du jødenes konge!

[19] De slo ham i hodet med en rørstav og spyttet på ham, og de bøyde kne og hyllet ham.

[20] Da de slik hadde spottet ham, tok de av ham purpurkappen og kledde ham i hans egne klær. Så førte de ham ut for å korsfeste ham.

[21] En mann kom forbi på vei inn fra landet, Simon fra Kyréne, far til Aleksander og Rufus. Ham tvang de til å bære hans kors.

[22] Og de førte ham til stedet Golgata, som betyr Hodeskallestedet.

[23] De ga ham å drikke vin blandet med myrra, men han tok den ikke.

[24] Da korsfestet de ham, og delte klærne hans mellom seg, og kastet lodd om hva hver skulle få.

[25] Det var den tredje time da de korsfestet ham.

[26] Innskriften med anklagen mot ham lød: Jødenes konge.

[27] Sammen med ham korsfestet de to røvere, en på hans høyre og en på hans venstre side.

[28] Og Skriften ble oppfylt, som sier: Og han ble regnet blant ugjerningsmenn.

[29] De som gikk forbi, spottet ham. De ristet på hodet og sa: Nå, du som river ned templet og bygger det opp igjen på tre dager!

[30] Frels deg selv og stig ned fra korset!

[31] På samme måte spottet også yppersteprestene ham seg imellom, sammen med de skriftlærde, og de sa: Andre har han frelst, seg selv kan han ikke frelse.

[32] La nå Messias, Israels konge, stige ned fra korset, så vi kan se og tro! Også de som var korsfestet sammen med ham, hånte ham.

[33] Da den sjette time kom, ble det et mørke over hele landet, og det varte til den niende time.

[34] Og ved den niende time ropte Jesus med høy røst: Elo’i, Elo’i, lama sabaktani? Det betyr: Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?

[35] Noen av dem som sto der og hørte det, sa da: Se, han roper på Elia!

[36] En løp da til og fylte en svamp med vineddik. Han satte den på en rørstav og tilbød ham å drikke, og sa: Vent, la oss se om Elia kommer for å ta ham ned!

[37] Men Jesus ropte med høy røst og utåndet.

[38] Og forhenget i templet revnet i to, fra øverst til nederst.

[39] Men da høvedsmannen, som sto der like foran ham, så at han utåndet med slikt et rop, sa han: Sannelig, denne mannen var Guds Sønn!

[40] Det var også noen kvinner der som sto på avstand og så på. Blant dem var Maria Magdalena og Maria, mor til Jakob den yngre og Joses og Salome.

[41] De hadde fulgt ham og tjent ham da han var i Galilea. Der var også mange andre kvinner som hadde gått med ham opp til Jerusalem.

[42] Det var alt blitt kveld. Og da det var forberedelsesdagen, det vil si dagen før sabbaten,

[43] kom Josef fra Arimatea, en høyt aktet rådsherre, som selv ventet på Guds rike. Han tok mot til seg og gikk inn til Pilatus og ba om Jesu legeme.

[44] Men Pilatus undret seg over at han alt skulle være død. Han kalte til seg høvedsmannen og spurte om det var lenge siden han døde.

[45] Da han hadde fått det å vite av høvedsmannen, ga han legemet til Josef.

[46] Så kjøpte Josef linklede, tok Jesus ned og svøpte ham i linkledet. Han la ham i en grav som var hogd ut i berget, og rullet en stein for inngangen til graven.

[47] Men Maria Magdalena og Maria, mor til Joses, så hvor han ble lagt.

Markus — Chapters