[1] Begynnelsen til Jesu Kristi, Guds Sønns evangelium.
[2] Som det står skrevet i profetene: Se, jeg sender min budbærer foran deg, han skal rydde din vei.
[3] Det er en røst av en som roper i ørkenen: Rydd Herrens vei, gjør hans stier rette!
[4] Slik sto døperen Johannes fram i ørkenlandet og forkynte omvendelses dåp til syndenes forlatelse.
[5] Og hele Judea-landet og alle i Jerusalem dro ut til ham, og de ble døpt av ham i elven Jordan idet de bekjente sine synder.
[6] Johannes gikk kledd i klær av kamelhår og hadde lærbelte om livet, og maten hans var gresshopper og vill honning.
[7] Han forkynte og sa: Etter meg kommer han som er sterkere enn jeg - jeg er ikke engang verdig til å bøye meg ned og løse skoremmen hans.
[8] Jeg har døpt dere med vann, men han skal døpe dere med Den Hellige Ånd.
[9] Og det skjedde i de dager at Jesus kom fra Nasaret i Galilea og ble døpt av Johannes i Jordan.
[10] Straks han steg opp av vannet, så han himmelen åpne seg og Ånden komme ned over ham som en due.
[11] Og det lød en røst fra himmelen: Du er min Sønn, den elskede, i deg har jeg velbehag.
[12] Og straks drev Ånden ham ut i ørkenen.
[13] Der i ørkenen var han i førti dager, og ble fristet av Satan. Han holdt til blant de ville dyr, og englene tjente ham.
[14] Men etter at Johannes var satt i fengsel, kom Jesus til Galilea og forkynte Guds evangelium.
[15] Han sa: Tidens mål er fullt, og Guds rike er kommet nær. Omvend dere og tro på evangeliet!
[16] Da han gikk langs Galilea-sjøen, fikk han se Simon og hans bror Andreas. De holdt på å kaste not i sjøen, for de var fiskere.
[17] Jesus sa til dem: Følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere.
[18] Og straks forlot de garna sine og fulgte ham.
[19] Da han var kommet litt lenger fram, så han Jakob, sønn av Sebedeus, og hans bror Johannes. De satt i båten og bøtte garn.
[20] Straks kalte han dem. Og de forlot sin far Sebedeus og leiefolkene i båten, og fulgte ham.
[21] De gikk så inn i Kapernaum. Og på sabbaten gikk han straks inn i synagogen og lærte.
[22] De var slått av undring over hans lære, for han lærte dem som en som hadde myndighet, og ikke som de skriftlærde.
[23] Det var da i synagogen deres en mann med en uren ånd, og han skrek høyt
[24] og sa: Hva har vi med deg å gjøre, Jesus fra Nasaret? Du er kommet for å ødelegge oss. Jeg vet hvem du er, du Guds Hellige!
[25] Men Jesus truet den og sa: Ti stille, og far ut av ham!
[26] Og den urene ånden rev og slet i ham, skrek med høy røst og for ut av ham.
[27] Da ble alle forferdet, og de spurte hverandre: Hva er dette? En ny lære! Med myndighet befaler han til og med de onde åndene, og de adlyder ham.
[28] Og ryktet om ham kom straks ut overalt der omkring i Galilea.
[29] Straks de var kommet ut fra synagogen, gikk de inn i huset til Simon og Andreas, sammen med Jakob og Johannes.
[30] Simons svigermor lå til sengs med feber, og straks talte de til ham om henne.
[31] Han gikk bort til henne, grep hånden hennes og reiste henne opp. Og feberen forlot henne, og hun tjente dem.
[32] Men da det var blitt kveld og solen var gått ned, brakte de til ham alle som var syke og de som var besatt av onde ånder.
[33] Og hele byen var samlet utenfor døren.
[34] Han helbredet mange som led av forskjellige slags sykdommer, og drev ut mange onde ånder. Men han tillot ikke åndene å tale, for de kjente ham.
[35] Tidlig om morgenen, mens det ennå var ganske mørkt, sto han opp og gikk ut. Han dro bort til et øde sted og ba der.
[36] Simon og de som var sammen med ham, skyndte seg etter ham.
[37] Og de fant ham og sa til ham: Alle leter etter deg!
[38] Han sier til dem: La oss gå andre steder - til småbyene her omkring, så jeg kan forkynne Ordet der også. For det er derfor jeg er kommet.
[39] Så dro han omkring i hele Galilea og forkynte i synagogene deres, og han drev ut de onde åndene.
[40] Da kom en spedalsk til ham. Han ba ham og falt på kne for ham og sa til ham: Om du vil, så kan du gjøre meg ren!
[41] Jesus fikk medynk med ham, rakte ut hånden, rørte ved ham og sa: Jeg vil, bli ren!
[42] Og straks forlot spedalskheten ham, og han var ren.
[43] Men Jesus talte strengt til ham og sendte ham straks bort,
[44] og sa til ham: Se til at du ikke sier dette til noen. Men gå og vis deg for presten og bær fram det renselsesofferet som Moses har påbudt, til et vitnesbyrd for dem.
[45] Men han gikk ut og begynte å kunngjøre det og utbredte ryktet vidt og bredt. Derfor kunne Jesus ikke lenger gå åpenlyst inn i noen by. Han var utenfor, på øde steder, og folk kom til ham fra alle kanter.