[1] Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus;
[2] for livets Ånds lov har i Kristus Jesus frigjort mig fra syndens og dødens lov.
[3] For det som var umulig for loven, idet den var maktesløs ved kjødet, det gjorde Gud, idet han sendte sin Sønn i syndig kjøds lignelse og for syndens skyld og fordømte synden i kjødet,
[4] forat lovens krav skulde bli opfylt i oss, vi som ikke vandrer efter kjødet, men efter Ånden.
[5] For de som er efter kjødet, attrår det som hører kjødet til, men de som er efter Ånden, attrår det som hører Ånden til.
[6] For kjødets attrå er død, men Åndens attrå er liv og fred,
[7] fordi kjødets attrå er fiendskap mot Gud - for det er ikke Guds lov lydig, kan heller ikke være det -
[8] og de som er i kjødet, kan ikke tekkes Gud.
[9] Men I er ikke i kjødet, men i Ånden, såfremt Guds Ånd bor i eder; men har nogen ikke Kristi Ånd, da hører han ikke ham til.
[10] Men er Kristus i eder, da er vel legemet dødt på grunn av synd, men ånden er liv på grunn av rettferdighet.
[11] Men dersom hans Ånd som opvakte Jesus fra de døde, bor i eder, da skal han som opvakte Kristus fra de døde, også levendegjøre eders dødelige legemer ved sin Ånd, som bor i eder.
[12] Derfor, brødre, står vi ikke i gjeld til kjødet, så vi skulde leve efter kjødet;
[13] for dersom I lever efter kjødet, da skal I dø; men dersom I døder legemets gjerninger ved Ånden, da skal I leve.
[14] For så mange som drives av Guds Ånd, de er Guds barn.
[15] I fikk jo ikke trældommens ånd, så I atter skulde frykte, men I fikk barnekårets Ånd, ved hvilken vi roper: Abba, Fader!
[16] Ånden selv vidner med vår ånd at vi er Guds barn;
[17] men er vi barn, da er vi også arvinger, Guds arvinger og Kristi medarvinger, såfremt vi lider med ham, forat vi også skal herliggjøres med ham.
[18] For jeg holder for at den nærværende tids lidelser ikke er å akte mot den herlighet som skal åpenbares på oss.
[19] For skapningen lenges og stunder efter Guds barns åpenbarelse;
[20] skapningen blev jo lagt under forgjengelighet - ikke godvillig, men efter hans vilje som la den derunder -
[21] i håp om at også skapningen skal bli frigjort fra forgjengelighetens trældom til Guds barns herlighets frihet.
[22] For vi vet at hele skapningen tilsammen sukker og er tilsammen i smerte inntil nu;
[23] ja, ikke bare det, men også vi som dog har Åndens førstegrøde, også vi sukker med oss selv, idet vi stunder efter vårt barnekår, vårt legemes forløsning.
[24] For i håpet er vi frelst; men et håp som sees, er ikke noget håp; hvorfor skulde en håpe det som han ser?
[25] Men dersom vi håper det vi ikke ser, da stunder vi efter det med tålmod.
[26] Men i like måte kommer også Ånden vår skrøpelighet til hjelp; for vi vet ikke hvad vi skal bede om, slik som vi trenger det; men Ånden selv går i forbønn for oss med usigelige sukk,
[27] og han som ransaker hjertene, vet hvad Åndens attrå er; for efter Guds vilje går han i forbønn for de hellige.
[28] Og vi vet at alle ting tjener dem til gode som elsker Gud, dem som efter hans råd er kalt.
[29] For dem som han forut kjente, dem har han også forut bestemt til å bli likedannet med hans Sønns billede, forat han skulde være den førstefødte blandt mange brødre;
[30] og dem som han forut bestemte, dem har han også kalt; og dem som han kalte, dem har han også rettferdiggjort; og dem som han rettferdiggjorde, dem har han også herliggjort.
[31] Hvad skal vi da si til dette? Er Gud for oss, hvem er da imot oss?
[32] Han som ikke sparte sin egen Sønn, men gav ham for oss alle, hvorledes skal han kunne annet enn gi oss alle ting med ham?
[33] Hvem vil anklage Guds utvalgte? Gud er den som rettferdiggjør;
[34] hvem er den som fordømmer? Kristus er den som er død, ja, hvad mere er, som også er opstanden, som også er ved Guds høire hånd, som også går i forbønn for oss;
[35] hvem vil skille oss fra Kristi kjærlighet? Trengsel eller angst eller forfølgelse eller hunger eller nakenhet eller fare eller sverd?
[36] som skrevet er: For din skyld drepes vi hele dagen; vi er regnet som slaktefår.
[37] Men i alt dette vinner vi mere enn seier ved ham som elsket oss.
[38] For jeg er viss på at hverken død eller liv, hverken engler eller krefter, hverken det som nu er eller det som komme skal, eller nogen makt,
[39] hverken høide eller dybde eller nogen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.