[1] Derfor er du uten undskyldning, menneske, hvem du enn er som dømmer. For idet du dømmer din næste, fordømmer du dig selv; for du gjør det samme, du som dog dømmer;
[2] men vi vet at Guds dom, som sannhet byder, er over dem som gjør slikt.
[3] Men mener du det, du menneske, du som dømmer dem som gjør slikt, og selv gjør det, at du skal undfly Guds dom?
[4] Eller forakter du hans godhets og tålmods og langmods rikdom, og vet ikke at Guds godhet driver dig til omvendelse?
[5] Ved din hårdhet og ditt ubotferdige hjerte ophoper du dig vrede på vredens dag, den dag da Guds rettferdige dom åpenbares,
[6] han som skal betale enhver efter hans gjerninger:
[7] dem som med utholdenhet i god gjerning søker herlighet og ære og uforgjengelighet, skal han gi evig liv,
[8] men dem som er gjenstridige og ulydige mot sannheten, men lydige mot urettferdigheten, dem skal times vrede og harme.
[9] Trengsel og angst skal komme over hver menneskesjel som gjør det onde, både jøde først og så greker;
[10] men herlighet og ære og fred skal times hver den som gjør det gode, både jøde først og så greker.
[11] For Gud gjør ikke forskjell på folk:
[12] alle som syndet uten loven, skal også gå fortapt uten loven, og alle som syndet under loven, skal dømmes ved loven;
[13] for ikke de som hører loven, er rettferdige for Gud, men de som gjør efter loven, skal bli rettferdiggjort.
[14] For når hedningene, som ikke har loven, av naturen gjør det loven byder, da er disse, som dog ikke har loven, sig selv en lov;
[15] de viser at lovens gjerning er skrevet i deres hjerter, idet også deres samvittighet gir sitt vidnesbyrd, og deres tanker innbyrdes anklager eller også forsvarer dem -
[16] på den dag da Gud skal dømme det skjulte hos menneskene efter mitt evangelium ved Jesus Kristus.
[17] Men om du kalles jøde og setter din lit til loven og roser dig av Gud
[18] og kjenner hans vilje og dømmer om de forskjellige ting, idet du lærer av loven,
[19] og trøster dig til å være en veiviser for blinde, et lys for dem som er i mørke,
[20] en opdrager for dårer, en lærer for umyndige, da du har den rette form for kunnskap og sannhet i loven:
[21] du som altså lærer en annen, lærer du ikke dig selv? du som preker at en ikke skal stjele, stjeler du?
[22] du som sier at en ikke skal drive hor, driver du hor? du som har motbydelighet for avgudene, raner du avgudenes templer?
[23] Du som roser dig av loven, du vanærer Gud ved å bryte loven!
[24] For for eders skyld spottes Guds navn blandt hedningene, som skrevet er.
[25] For omskjærelsen har vel sin nytte om du holder loven; men er du en lov-bryter, da er din omskjærelse blitt til forhud.
[26] Om altså den uomskårne holder lovens bud, skal da ikke hans forhud bli regnet som omskjærelse?
[27] Og den av naturen uomskårne som opfyller loven, skal dømme dig, du som med bokstav og omskjærelse er en lov-bryter.
[28] For ikke den er jøde som er det i det åpenbare; heller ikke er det omskjærelse som skjer i det åpenbare, på kjøttet;
[29] men den som er jøde i det skjulte, han er jøde, og omskjærelsen er hjertets omskjærelse i Ånden, ikke i bokstaven; en sådan har sin ros, ikke av mennesker, men av Gud.