[1] Hvad fortrin har da jøden? eller hvad gagn er det i omskjærelsen?
[2] Meget i alle måter; først og fremst det at Guds ord blev dem betrodd.
[3] For hvorledes er det? om somme var utro, skulde da deres utroskap gjøre Guds troskap til intet?
[4] Langt derifra! la det stå fast at Gud er sanndru, men hvert menneske en løgner, som skrevet er: At du må kjennes rettferdig i dine ord og vinne når du fører din sak.
[5] Men dersom vår urettferdighet viser Guds rettferdighet, hvad skal vi da si? Er vel Gud urettferdig når han fører sin vrede over oss? Jeg taler på menneskelig vis.
[6] Langt derifra! hvorledes kunde Gud da dømme verden?
[7] Ja, men dersom Guds sanndruhet ved min løgn åpenbarte sig rikelig til hans ære, hvorfor blir da jeg enda dømt som en synder?
[8] Og skal vi da ikke - som vi spottes for, og som nogen sier at vi lærer - gjøre det onde forat det gode kan komme derav? Rettferdig er den dom som treffer slike.
[9] Hvad da? har vi nogen fordel? Nei, aldeles ikke; vi har jo før anklaget både jøder og grekere for at de alle sammen er under synd,
[10] som skrevet er: Det finnes ikke en rettferdig, enn ikke en;
[11] det finnes ikke en som er forstandig; det finnes ikke en som søker Gud;
[12] alle er avveket; alle til hope er de blitt uduelige; det finnes ikke nogen som gjør godt, det finnes ikke en eneste.
[13] Deres strupe er en åpnet grav; med sine tunger gjorde de svik, ormegift er under deres leber.
[14] Deres munn er full av forbannelse og bitterhet.
[15] Deres føtter er snare til å utøse blod;
[16] ødeleggelse og usælhet er det på deres veier,
[17] og freds vei kjenner de ikke.
[18] Det er ikke gudsfrykt for deres øine.
[19] Men vi vet at alt det som loven sier, det taler den til dem som har loven, forat hver munn skal lukkes og hele verden bli skyldig for Gud,
[20] siden intet kjød blir rettferdiggjort for ham ved lov-gjerninger; for ved loven kommer syndens erkjennelse.
[21] Men nu er Guds rettferdighet, som loven og profetene vidner om, åpenbaret uten loven,
[22] det vil si Guds rettferdighet ved troen på Jesus Kristus for alle og over alle som tror. For det er ingen forskjell;
[23] alle har syndet og fattes Guds ære,
[24] og de blir rettferdiggjort uforskyldt av hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus,
[25] som Gud stilte til skue i hans blod, som en nådestol ved troen, for å vise sin rettferdighet, fordi han i sin langmodighet hadde båret over med de synder som før var gjort -
[26] for å vise sin rettferdighet i den tid som nu er, så han kunde være rettferdig og gjøre den rettferdig som har troen på Jesus.
[27] Hvor er så vår ros? Den er utelukket. Ved hvilken lov? Gjerningenes? Nei, ved troens lov.
[28] For vi holder for at mennesket blir rettferdiggjort ved troen, uten lov-gjerninger.
[29] Eller er Gud bare jøders Gud? er han ikke også hedningers? Jo, han er også hedningers,
[30] så sant Gud er én, og han rettferdiggjør de omskårne av troen og de uomskårne ved troen.
[31] Ophever vi da loven ved troen? Langt derifra! vi stadfester loven.