[1] Og Jesus gikk ut av templet og drog derfra, og hans disipler kom til ham for å vise ham templets bygninger.
[2] Men han svarte og sa til dem: Ser I ikke alt dette? Sannelig sier jeg eder: Her skal ikke levnes sten på sten som ikke skal brytes ned.
[3] Men da han satt på Oljeberget, gikk hans disipler til ham i enrum og sa: Si oss: Når skal dette skje? og hvad skal tegnet være på ditt komme og på verdens ende?
[4] Og Jesus svarte og sa til dem: Se til at ikke nogen fører eder vill!
[5] For mange skal komme i mitt navn og si: Jeg er Messias; og de skal føre mange vill.
[6] Og I skal høre krig og rykter om krig; se til at I ikke lar eder skremme! for det må så skje, men enden er ikke enda.
[7] For folk skal reise sig mot folk, og rike mot rike, og det skal være hunger og jordskjelv både her og der.
[8] Men alt dette er begynnelsen til veene.
[9] Da skal de overgi eder til trengsel og slå eder ihjel, og I skal hates av alle folkeslag for mitt navns skyld.
[10] Og da skal mange ta anstøt, og de skal forråde hverandre og hate hverandre;
[11] og mange falske profeter skal opstå og føre mange vill.
[12] Og fordi urettferdigheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kold hos de fleste.
[13] Men den som holder ut inntil enden, han skal bli frelst.
[14] Og dette evangelium om riket skal forkynnes over hele jorderike til et vidnesbyrd for alle folkeslag, og da skal enden komme.
[15] Når I da ser ødeleggelsens vederstyggelighet, som profeten Daniel har talt om, stå på hellig grunn - den som leser det, han se til å skjønne det! -
[16] da må de som er i Judea, fly til fjells,
[17] og den som er på taket, ikke stige ned for å hente noget fra sitt hus,
[18] og den som er ute på marken, ikke vende tilbake for å hente sin kappe.
[19] Ve de fruktsommelige og dem som gir die, i de dager!
[20] Men bed at eders flukt ikke må skje om vinteren eller på sabbaten!
[21] for da skal det være så stor en trengsel som ikke har vært fra verdens begynnelse inntil nu, og heller ikke skal bli.
[22] Og blev ikke de dager forkortet, da blev intet kjød frelst; men for de utvalgtes skyld skal de dager bli forkortet.
[23] Om nogen da sier til eder: Se, her er Messias, eller der, da skal I ikke tro det.
[24] For falske messiaser og falske profeter skal opstå og gjøre store tegn og under, så at endog de utvalgte skulde føres vill, om det var mulig.
[25] Se, jeg har sagt eder det forut.
[26] Om de da sier til eder: Se, han er ute i ørkenen, da gå ikke der ut; se, han er inne i kammerne, da tro det ikke!
[27] For som lynet går ut fra øst og skinner like til vest, således skal Menneskesønnens komme være.
[28] Hvor åtselet er, der skal ørnene samles.
[29] Men straks efter de dagers trengsel skal solen bli formørket, og månen ikke gi sitt skinn, og stjernene skal falle ned fra himmelen, og himmelens krefter skal rokkes.
[30] Og da skal Menneskesønnens tegn vise sig på himmelen, og da skal alle jordens slekter jamre sig, og de skal se Menneskesønnen komme i himmelens skyer med kraft og megen herlighet.
[31] Og han skal sende ut sine engler med basunens veldige røst, og de skal samle hans utvalgte fra de fire verdenshjørner, fra himmelbryn til himmelbryn.
[32] Lær en lignelse av fikentreet: Så snart det kommer saft i dets grener, og dets blader springer ut, da vet I at sommeren er nær;
[33] således skal også I, når I ser alt dette, vite at han er nær for døren.
[34] Sannelig sier jeg eder: Denne slekt skal ingenlunde forgå før alt dette skjer.
[35] Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal ingenlunde forgå.
[36] Men hin dag og time vet ingen, ikke engang himmelens engler, men alene min Fader.
[37] Og som Noahs dager var, således skal Menneskesønnens komme være;
[38] for likesom de i dagene før vannflommen åt og drakk, tok til ekte og gav til ekte, like til den dag da Noah gikk inn i arken,
[39] og de visste ikke av før vannflommen kom og tok dem alle, således skal også Menneskesønnens komme være.
[40] Da skal to være ute på marken; en blir tatt med, og en blir latt tilbake.
[41] To kvinner skal male på kvernen; en blir tatt med, og en blir latt tilbake.
[42] Våk derfor! for I vet ikke hvad dag eders Herre kommer.
[43] Men det skal I vite at dersom husbonden visste i hvilken nattevakt tyven kom, da vilde han våke, og ikke la nogen bryte inn i sitt hus.
[44] Derfor vær også I rede! for Menneskesønnen kommer i den time I ikke tenker.
[45] Hvem er da den tro og kloke tjener, som hans husbond har satt over sine tjenestefolk for å gi dem deres mat i rette tid?
[46] Salig er den tjener som hans husbond finner å gjøre så når han kommer.
[47] Sannelig sier jeg eder: Han skal sette ham over alt det han eier.
[48] Men dersom den onde tjener sier i sitt hjerte: Min herre gir sig tid,
[49] og så gir sig til å slå sine medtjenere og eter og drikker med drankerne,
[50] da skal denne tjeners herre komme en dag han ikke venter, og en time han ikke vet,
[51] og hugge ham sønder og gi ham Iodd og del med hyklerne; der skal være gråt og tenners gnidsel.