[1] Og fariseerne og sadduseerne gikk til ham og fristet ham, og bad at han vilde la dem få se et tegn fra himmelen.
[2] Men han svarte og sa til dem: Når det er blitt aften, sier I: Det blir godt vær, for himmelen er rød;
[3] og om morgenen: Idag blir det uvær, for himmelen er rød og mørk. Himmelens utseende vet I å tyde, men tidenes tegn kan I ikke tyde.
[4] En ond og utro slekt krever tegn, og tegn skal ikke gis den, uten Jonas’ tegn. Og han forlot dem og gikk bort.
[5] Og da disiplene kom over til hin side, hadde de glemt å ta brød med.
[6] Da sa Jesus til dem: Se eder for og ta eder i vare for fariseernes og sadduseernes surdeig!
[7] Da tenkte de ved sig selv og sa: Det er fordi vi ikke har tatt brød med.
[8] Men da Jesus merket det, sa han til dem: I lite troende! hvorfor tenker I ved eder selv at det er fordi I ikke har tatt brød med?
[9] Skjønner I ennu ikke, og kommer I ikke i hu de fem brød til de fem tusen, og hvor mange kurver I da fikk,
[10] eller de syv brød til de fire tusen, og hvor mange kurver I da fikk?
[11] Kan I da ikke skjønne at det ikke var om brød jeg talte til eder? Men ta eder i vare for fariseernes og sadduseernes surdeig!
[12] Da forstod de at han ikke hadde talt om at de skulde ta sig i vare for surdeigen i brød, men for fariseernes og sadduseernes lære.
[13] Men da Jesus var kommet til landet ved Cesarea Filippi, spurte han sine disipler og sa: Hvem sier folk at Menneskesønnen er?
[14] De sa: Nogen sier døperen Johannes, andre Elias, andre igjen Jeremias eller en av profetene.
[15] Han sa til dem: Men I, hvem sier I at jeg er?
[16] Da svarte Simon Peter og sa: Du er Messias, den levende Guds Sønn.
[17] Og Jesus svarte og sa til ham: Salig er du, Simon, Jonas’ sønn! for kjød og blod har ikke åpenbaret dig det, men min Fader i himmelen.
[18] Og jeg sier dig at du er Peter; og på denne klippe vil jeg bygge min menighet, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den.
[19] Og jeg vil gi dig nøklene til himlenes rike, og det du binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og det du løser på jorden, skal være løst i himmelen.
[20] Da bød han sine disipler at de ikke skulde si til nogen at han var Messias.
[21] Fra den tid begynte Jesus å gi sine disipler til kjenne at han skulde gå til Jerusalem og lide meget av de eldste og yppersteprestene og de skriftlærde, og slåes ihjel, og opstå på den tredje dag.
[22] Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham og sa: Gud fri dig, Herre! dette må ingenlunde vederfares dig!
[23] Men han vendte sig og sa til Peter: Vik bak mig, Satan! du er mig til anstøt; for du har ikke sans for det som hører Gud til, men bare for det som hører menneskene til.
[24] Da sa Jesus til sine disipler: Vil nogen komme efter mig, da må han fornekte sig selv og ta sitt kors op og følge mig.
[25] For den som vil berge sitt liv, skal miste det; men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det.
[26] For hvad gagner det et menneske om han vinner den hele verden, men tar skade på sin sjel? eller hvad vil et menneske gi til vederlag for sin sjel?
[27] For Menneskesønnen skal komme i sin Faders herlighet med sine engler, og da skal han betale enhver efter hans gjerning.
[28] Sannelig sier jeg eder: Nogen av dem som her står, skal ikke smake døden før de ser Menneskesønnen komme i sitt rike.