[1] For himlenes rike er likt en husbond som gikk ut tidlig om morgenen for å leie arbeidere til sin vingård.
[2] Og da han var blitt enig med arbeiderne om en penning om dagen, sendte han dem bort til sin vingård.
[3] Og han gikk ut ved den tredje time og så andre stå ledige på torvet,
[4] og til dem sa han: Gå også I bort til vingården, og hvad rett er, vil jeg gi eder. Og de gikk avsted.
[5] Atter gikk han ut ved den sjette og den niende time og gjorde likeså.
[6] Og han gikk ut ved den ellevte time og fant andre stående der, og han sa til dem: Hvorfor står I her ledige hele dagen?
[7] De sa til ham: Fordi ingen har leid oss. Han sa til dem: Gå også I bort til vingården!
[8] Men da det var blitt aften, sa vingårdens herre til sin forvalter: Kall arbeiderne frem og gi dem deres lønn; begynn med de siste og end med de første!
[9] Så kom de som var leid ved den ellevte time, og de fikk hver sin penning.
[10] Men da de første kom, tenkte de at de skulde få mere; men de fikk hver sin penning de også.
[11] Men da de fikk den, knurret de mot husbonden og sa:
[12] Disse siste har bare vært her en time, og du har gjort dem like med oss som har båret dagens byrde og hete.
[13] Men han svarte en av dem og sa: Min venn! jeg gjør dig ikke urett, blev du ikke enig med mig om en penning?
[14] Ta ditt og gå! Men jeg vil gi denne siste like så meget som dig.
[15] Eller har jeg ikke lov til å gjøre med mitt hvad jeg vil? eller er ditt øie ondt fordi jeg er god?
[16] Således skal de siste bli de første, og de første de siste; for mange er kalt, men få utvalgt.
[17] Og da Jesus drog op til Jerusalem, tok han de tolv disipler til side og sa til dem på veien:
[18] Se, vi går op til Jerusalem, og Menneskesønnen skal overgis til yppersteprestene og de skriftlærde, og de skal dømme ham til døden
[19] og overgi ham til hedningene til å spottes og hudstrykes og korsfestes; og på den tredje dag skal han opstå.
[20] Da gikk Sebedeus-sønnenes mor til ham med sine sønner, falt ned for ham og bad ham om noget.
[21] Han sa til henne: Hvad vil du? Hun sa til ham: Si at disse mine to sønner skal sitte, den ene ved din høire og den andre ved din venstre side i ditt rike!
[22] Men Jesus svarte og sa: I vet ikke hvad det er I ber om. Kan I drikke den kalk jeg skal drikke? De sa til ham: Det kan vi.
[23] Han sa til dem: Min kalk skal I nok drikke; men å sitte ved min høire og ved min venstre side, det tilkommer det ikke mig å gi nogen, men det gis dem som det er beredt av min Fader.
[24] Da de ti hørte dette, blev de harme på de to brødre.
[25] Men Jesus kalte dem til sig og sa: I vet at fyrstene hersker over sine folk, og deres stormenn bruker makt over dem.
[26] Så skal det ikke være blandt eder; men den som vil bli stor iblandt eder, han skal være eders tjener,
[27] og den som vil være den første blandt eder, han skal være eders træl,
[28] likesom Menneskesønnen ikke er kommet for å la sig tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv til en løsepenge for mange.
[29] Og da de gikk ut fra Jeriko, fulgte meget folk ham.
[30] Og se, to blinde satt ved veien, og da de hørte at det var Jesus som gikk forbi, ropte de: Miskunn dig over oss, Herre, du Davids sønn!
[31] Folket truet dem at de skulde tie; men de ropte enda mere og sa: Herre, miskunn dig over oss, du Davids sønn!
[32] Og Jesus stod stille og kalte på dem og sa: Hvad vil I jeg skal gjøre for eder?
[33] De sa: Herre! at våre øine må bli oplatt!
[34] Da ynkedes Jesus inderlig og rørte ved deres øine; og straks fikk de sitt syn igjen, og de fulgte ham.