[1] Men det skjedde da folket trengte sig inn på ham og hørte Guds ord, og han stod ved Gennesaret-sjøen,
[2] da så han to båter ligge ved sjøen; men fiskerne var gått ut av dem og skyllet garnene.
[3] Han gikk da ut i en av båtene, som tilhørte Simon, og bad ham legge litt ut fra land; og han satte sig i båten og lærte folket.
[4] Men da han holdt op å tale, sa han til Simon: Legg ut på dypet, og kast eders garn ut til en drett!
[5] Og Simon svarte ham: Mester! vi har strevet hele natten og ikke fått noget; men på ditt ord vil jeg kaste ut garnene.
[6] Og de gjorde så, og fanget en stor mengde fisk; og deres garn revnet.
[7] Og de vinket til sine lagsbrødre i den andre båt, at de skulde komme og ta i med dem; og de kom, og de fylte begge båtene, så de holdt på å synke.
[8] Men da Simon Peter så det, falt han ned for Jesu knær og sa: Herre, gå fra mig! for jeg er en syndig mann.
[9] For redsel kom over ham og alle dem som var med ham, for den fiskedrett som de hadde fått;
[10] likeså Jakob og Johannes, Sebedeus’ sønner, som var i lag med Simon. Og Jesus sa til Simon: Frykt ikke! fra nu av skal du fange mennesker.
[11] Da rodde de båtene i land og forlot alt og fulgte ham.
[12] Og det skjedde da han var i en av byene, se, da var det en mann som var full av spedalskhet; og da han så Jesus, falt han ned på sitt ansikt, bad ham og sa: Herre! om du vil, kan du rense mig.
[13] Og Jesus rakte hånden ut, rørte ved ham og sa: Jeg vil; bli ren! Og straks forlot spedalskheten ham.
[14] Og han bød ham at han ikke skulde si det til nogen; men gå og te dig for presten og ofre for din renselse, således som Moses har påbudt, til et vidnesbyrd for dem!
[15] Men ordet om ham kom ennu mere ut, og meget folk kom sammen for å høre og for å bli helbredet for sine sykdommer;
[16] men han drog sig tilbake til øde steder og var der i bønn.
[17] Og det skjedde en av dagene mens han lærte, og der satt fariseere og lovlærere som var kommet fra hver by i Galilea og Judea og fra Jerusalem, og Herrens kraft var hos ham til å helbrede:
[18] se, da kom nogen menn som bar en mann på en seng, han var verkbrudden; og de søkte å få ham inn og legge ham ned foran ham.
[19] Og da de for folketrengselen ikke fant nogen vei til å få ham inn, steg de op på taket og firte ham med sengen ned mellem takstenene midt foran Jesus.
[20] Og da han så deres tro, sa han: Menneske! dine synder er dig forlatt.
[21] Da begynte de skriftlærde og fariseerne å tenke så: Hvem er denne mann, som taler bespottelser? Hvem kan forlate synder uten Gud alene?
[22] Men da Jesus merket deres tanker, svarte han og sa til dem: Hvad er det I tenker i eders hjerter?
[23] Hvad er lettest, enten å si: Dine synder er dig forlatt, eller å si: Stå op og gå?
[24] Men forat I skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å forlate synder - så sa han til den verkbrudne: Jeg sier dig: Stå op og ta din seng og gå hjem til ditt hus!
[25] Og straks stod han op for deres øine og tok det han lå på, og gikk hjem til sitt hus og priste Gud.
[26] Da kom det forferdelse over dem alle, og de priste Gud, og de blev fulle av frykt og sa: Idag har vi sett utrolige ting!
[27] Derefter gikk han ut, og han så en tolder ved navn Levi sitte på tollboden; og han sa til ham: Følg mig!
[28] Og han forlot alt og stod op og fulgte ham.
[29] Og Levi gjorde et stort gjestebud for ham i sitt hus, og der var en stor mengde toldere og andre som satt til bords med dem.
[30] Og fariseerne og deres skriftlærde knurret mot hans disipler og sa: Hvorfor eter og drikker I med toldere og syndere?
[31] Og Jesus svarte og sa til dem: De friske trenger ikke til læge, men de som har ondt;
[32] jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse.
[33] De sa til ham: Johannes’ disipler holder jevnlig faste og bønn, og fariseernes disipler likeså; men dine eter og drikker.
[34] Men Jesus sa til dem: Kan I vel få brudesvennene til å faste så lenge brudgommen er hos dem?
[35] Men de dager skal komme da brudgommen blir tatt fra dem; da skal de faste, i de dager.
[36] Han sa også en lignelse til dem: Ingen river en lapp av et nytt klædebon og setter den på et gammelt; ellers river han det nye i sønder, og lappen av det nye passer ikke til det gamle.
[37] Og ingen fyller ny vin i gamle skinnsekker; ellers vil den nye vin sprenge sekkene, og den selv spilles og sekkene ødelegges;
[38] men ny vin skal fylles i nye skinnsekker.
[39] Og ingen som har drukket gammel vin, har lyst på ny; han sier: den gamle er god.