[1] Og han sa en lignelse til dem om at de alltid skulde bede og ikke bli trette.
[2] Der var en dommer i en by, som ikke fryktet Gud og ikke undså sig for noget menneske.
[3] Og det var en enke der i byen, og hun kom til ham og sa: Hjelp mig til å få rett over min motstander!
[4] Og lenge vilde han ikke; men til sist sa han ved sig selv: Om jeg enn ikke frykter Gud og ikke undser mig for noget menneske,
[5] vil jeg dog hjelpe denne enke til å få rett fordi hun gjør mig uleilighet, så hun ikke til slutt skal komme og legge hånd på mig.
[6] Og Herren sa: Hør hvad den urettferdige dommer sier!
[7] Men skulde da ikke Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, dem som roper til ham dag og natt, og er han sen når det gjelder dem?
[8] Jeg sier eder at han skal skynde sig å hjelpe dem til deres rett. Men når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden?
[9] Han sa også denne lignelse til nogen som stolte på sig selv at de var rettferdige, og foraktet de andre:
[10] To menn gikk op til templet for å bede; den ene var en fariseer og den andre en tolder.
[11] Fariseeren stod for sig selv og bad således: Gud! jeg takker dig fordi jeg ikke er som andre mennesker: røvere, urettferdige, horkarler, eller og som denne tolder.
[12] Jeg faster to ganger om uken, jeg gir tiende av all min inntekt.
[13] Og tolderen stod langt borte og vilde ikke engang løfte sine øine mot himmelen, men slo sig for sitt bryst og sa: Gud! vær mig synder nådig!
[14] Jeg sier eder: Denne gikk rettferdiggjort ned til sitt hus fremfor den andre; for hver den sig selv ophøier, skal fornedres, og den sig selv fornedrer, skal ophøies.
[15] De bar også sine små barn til ham, forat han skulde røre ved dem; men da disiplene så det, truet de dem.
[16] Men Jesus kalte dem til sig og sa: La de små barn komme til mig, og hindre dem ikke! for Guds rike hører sådanne til.
[17] Sannelig sier jeg eder: Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, han skal ingenlunde komme inn i det.
[18] Og en rådsherre spurte ham: Gode mester! hvad skal jeg gjøre for å arve evig liv?
[19] Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du mig god? Ingen er god uten én, det er Gud.
[20] Budene kjenner du: Du skal ikke drive hor, du skal ikke slå ihjel, du skal ikke stjele, du skal ikke si falskt vidnesbyrd, hedre din far og din mor.
[21] Men han sa: Alt dette har jeg holdt fra min ungdom av.
[22] Da Jesus hørte det, sa han til ham: Ett fattes dig ennu: selg alt det du har, og del det ut til fattige, så skal du få en skatt i himmelen; kom så og følg mig!
[23] Men da han hørte det, blev han meget bedrøvet; for han var meget rik.
[24] Og da Jesus så det, sa han: Hvor vanskelig det er for de rike å komme inn i Guds rike!
[25] For det er lettere for en kamel å gå gjennem et nåleøie enn for en rik å gå inn i Guds rike.
[26] Da sa de som hørte det: Hvem kan da bli frelst?
[27] Men han sa: Det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud.
[28] Og Peter sa: Se, vi har forlatt alt vårt og fulgt dig.
[29] Da sa han til dem: Sannelig sier jeg eder: Det er ingen som har forlatt hus eller hustru eller brødre eller foreldre eller barn for Guds rikes skyld
[30] uten at han skal få mangefold igjen her i tiden, og i den kommende verden evig liv.
[31] Men han tok de tolv til sig og sa til dem: Se, vi går op til Jerusalem, og alt det som er skrevet av profetene om Menneskesønnen, skal fullbyrdes.
[32] For han skal overgis til hedningene og bli spottet og hånet og spyttet på,
[33] og de skal hudstryke ham og slå ham ihjel, og på den tredje dag skal han opstå.
[34] Og de forstod ikke noget av dette, og dette ord var skjult for dem, og de skjønte ikke det han sa.
[35] Og det skjedde da han kom nær til Jeriko, at en blind mann satt ved veien og tigget.
[36] Da han hørte folk gå forbi, spurte han hvad dette var.
[37] De fortalte ham da at Jesus fra Nasaret gikk forbi.
[38] Og han ropte: Jesus, du Davids sønn! miskunn dig over mig!
[39] Og de som gikk foran, truet ham at han skulde tie. Men han ropte enda meget mere: Du Davids sønn! miskunn dig over mig!
[40] Da stod Jesus stille, og bød at han skulde føres til ham; og da han kom frem, spurte han ham:
[41] Hvad vil du jeg skal gjøre for dig? Han sa: Herre! at jeg må bli seende!
[42] Og Jesus sa til ham: Bli seende! din tro har frelst dig.
[43] Og straks fikk han sitt syn igjen, og fulgte ham og lovet Gud; og alt folket som så det, priste Gud.