[1] Eftersom mange har tatt sig fore å sette op en fortelling om de ting som er fullbyrdet iblandt oss,
[2] således som de som fra først av var øienvidner og blev ordets tjenere, har overgitt oss det,
[3] så har også jeg foresatt mig, efterat jeg nøie har gransket alt sammen fra først av, å nedskrive det i sammenheng for dig, gjæveste Teofilus,
[4] forat du kan lære å kjenne hvor pålitelige de lærdommer er som du er oplært i.
[5] I de dager da Herodes var konge i Jødeland, var det en prest ved navn Sakarias, av Abias skifte, og han hadde en hustru av Arons døtre, og hennes navn var Elisabet.
[6] De var begge rettferdige for Gud, og vandret ulastelig i alle Herrens bud og forskrifter.
[7] Og de hadde ikke barn; for Elisabet var ufruktbar, og de var begge kommet langt ut i årene.
[8] Men det skjedde mens han gjorde prestetjeneste for Gud, da raden var kommet til hans skifte,
[9] at det efter preste-tjenestens sedvane tilfalt ham å gå inn i Herrens tempel og ofre røkelse;
[10] og hele folkemengden stod utenfor og bad i røkofferets stund.
[11] Da åpenbarte en Herrens engel sig for ham og stod på høire side av røkoffer-alteret.
[12] Og da Sakarias så ham, blev han forferdet, og frykt falt på ham.
[13] Men engelen sa til ham: Frykt ikke, Sakarias! din bønn er hørt, og din hustru Elisabet skal føde dig en sønn, og du skal kalle ham Johannes;
[14] og han skal bli dig til glede og fryd, og mange skal glede sig over hans fødsel.
[15] For han skal være stor for Herren, og han skal ikke drikke vin og sterk drikk, og han skal fylles med den Hellige Ånd like fra mors liv;
[16] og han skal omvende mange av Israels barn til Herren deres Gud,
[17] og han skal gå i forveien for ham i Elias’ ånd og kraft, for å vende fedres hjerter til barn og ulydige til rettferdiges sinnelag, for å berede Herren et velskikket folk.
[18] Og Sakarias sa til engelen: Hvorav skal jeg vite dette? Jeg er jo en gammel mann, og min hustru er langt ute i årene.
[19] Og engelen svarte ham: Jeg er Gabriel, som står for Guds åsyn, og jeg er utsendt for å tale til dig og forkynne dig dette glade budskap;
[20] og se, du skal bli målløs, og ikke kunne tale før den dag da dette skjer, fordi du ikke trodde mine ord, som skal fullbyrdes i sin tid.
[21] Og folket stod og ventet på Sakarias, og de undredes over at han blev så lenge i templet.
[22] Men da han kom ut, kunde han ikke tale til dem, og de skjønte at han hadde sett et syn i templet, og han nikket til dem, og var og blev stum.
[23] Og det skjedde da hans tjenestedager var til ende, da drog han hjem til sitt hus.
[24] Men efter disse dager blev hans hustru Elisabet fruktsommelig, og hun trakk sig tilbake i ensomhet i fem måneder, og sa:
[25] Så har Herren gjort med mig i de dager da han så til mig for å bortta min vanære iblandt menneskene.
[26] Men i den sjette måned blev engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som heter Nasaret,
[27] til en jomfru som var trolovet med en mann ved navn Josef, av Davids hus, og jomfruens navn var Maria.
[28] Og engelen kom inn til henne og sa: Vær hilset, du benådede! Herren er med dig; velsignet er du blandt kvinner!
[29] Men hun blev forferdet over hans ord, og grundet på hvad dette skulde være for en hilsen.
[30] Og engelen sa til henne: Frykt ikke, Maria! for du har funnet nåde hos Gud;
[31] og se, du skal bli fruktsommelig og føde en sønn, og du skal kalle ham Jesus.
[32] Han skal være stor og kalles den Høiestes Sønn, og Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone,
[33] og han skal være konge over Jakobs hus evindelig, og det skal ikke være ende på hans kongedømme.
[34] Men Maria sa til engelen: Hvorledes skal dette gå til, da jeg ikke vet av mann?
[35] Og engelen svarte henne: Den Hellige Ånd skal komme over dig, og den Høiestes kraft skal overskygge dig; derfor skal også det hellige som fødes, kalles Guds Sønn.
[36] Og se, Elisabet, din slektning, har også undfanget en sønn i sin alderdom, og hun, som kaltes ufruktbar, er nu i sin sjette måned.
[37] For ingen ting er umulig for Gud.
[38] Da sa Maria: Se, jeg er Herrens tjenerinne; mig skje efter ditt ord! Og engelen skiltes fra henne.
[39] Men Maria stod op i de dager og skyndte sig til fjellbygdene, til en by i Juda,
[40] og hun kom inn i Sakarias’ hus og hilste på Elisabet.
[41] Og det skjedde da Elisabet hørte Marias hilsen, da sprang fosteret i hennes liv, og Elisabet blev fylt med den Hellige Ånd
[42] og ropte med høi røst og sa: Velsignet er du blandt kvinner, og velsignet er ditt livs frukt!
[43] Og hvorledes times mig dette, at min Herres mor kommer til mig?
[44] For se, da lyden av din hilsen nådde mitt øre, sprang fosteret i mitt liv med fryd.
[45] Og salig er hun som trodde; for fullbyrdes skal det som er sagt henne av Herren.
[46] Da sa Maria: Min sjel ophøier Herren,
[47] og min ånd fryder sig i Gud, min frelser,
[48] han som har sett til sin tjenerinnes ringhet. For se, fra nu av skal alle slekter prise mig salig,
[49] fordi han har gjort store ting imot mig, han, den mektige, og hellig er hans navn,
[50] og hans miskunn er fra slekt til slekt over dem som frykter ham.
[51] Han gjorde veldig verk med sin arm, han adspredte dem som var overmodige i sitt hjertes tanke;
[52] han støtte stormenn fra deres høiseter og ophøiet de små;
[53] hungrige mettet han med gode gaver, og rikmenn lot han gå bort med tomme hender.
[54] Han tok sig av Israel, sin tjener, for å komme miskunn i hu
[55] - således som han talte til våre fedre - mot Abraham og hans ætt til evig tid.
[56] Og Maria blev hos henne omkring tre måneder, og vendte så hjem igjen til sitt hus.
[57] Men for Elisabet kom tiden da hun skulde føde, og hun fødte en sønn,
[58] og hennes granner og frender fikk høre at Herren hadde gjort sin miskunn stor mot henne, og de gledet sig med henne.
[59] Og det skjedde på den åttende dag, da kom de for å omskjære barnet, og de vilde kalle ham Sakarias efter hans far.
[60] Da tok hans mor til orde og sa: Nei, han skal hete Johannes.
[61] Og de sa til henne: Men det er jo ingen i din ætt som har dette navn.
[62] De gjorde da tegn til hans far for å få vite hvad han vilde han skulde hete.
[63] Og han bad om en tavle og skrev disse ord: Johannes er hans navn. Og de undret sig alle.
[64] Men straks blev hans munn oplatt og hans tunge løst, og han talte og lovet Gud.
[65] Og det kom frykt på alle dem som bodde deromkring, og i alle Judeas fjellbygder talte de med hverandre om alle disse ting,
[66] og alle som hørte det, la det på hjerte og sa: Hvad skal det da bli av dette barn? For Herrens hånd var med ham.
[67] Og hans far Sakarias blev fylt med den Hellige Ånd og talte profetiske ord og sa:
[68] Lovet være Herren, Israels Gud, han som så til sitt folk og forløste det!
[69] Og han opreiste oss et frelsens horn i sin tjener Davids hus,
[70] således som han talte gjennem sine hellige profeters munn fra fordums tid av,
[71] en frelse fra våre fiender og fra alle deres hånd som hater oss,
[72] for å gjøre miskunn mot våre fedre og komme sin hellige pakt i hu,
[73] den ed han svor Abraham, vår far,
[74] for å fri oss av våre fienders hånd og gi oss å tjene ham uten frykt
[75] i hellighet og rettferdighet for hans åsyn alle våre dager.
[76] Men også du, barn, skal kalles den Høiestes profet; for du skal gå frem for Herrens åsyn for å rydde hans veier,
[77] for å lære hans folk frelse å kjenne ved deres synders forlatelse
[78] for vår Guds miskunnelige hjertelags skyld, som lot solopgang fra det høie gjeste oss,
[79] for å lyse for dem som sitter i mørke og dødsskygge, for å styre våre føtter inn på fredens vei.
[80] Men barnet vokste og blev sterkt i ånden, og han var i ødemarkene til den dag da han blev ført frem for Israel.