[1] I det femtende år av keiser Tiberius’ regjering, mens Pontius Pilatus var landshøvding i Judea, og Herodes fjerdingsfyrste i Galilea, og hans bror Filip fjerdingsfyrste i det itureiske og trakonittiske land, og Lysanias fjerdingsfyrste i Abilene,
[2] mens Annas og Kaifas var yppersteprester, da kom Guds ord til Johannes, Sakarias’ sønn, i ørkenen;
[3] og han kom rundt i hele landet om Jordan og forkynte omvendelses dåp til syndenes forlatelse,
[4] således som det er skrevet i profeten Esaias’ talers bok: Det er en røst av en som roper i ørkenen: Rydd Herrens vei, gjør hans stier jevne!
[5] Hver dal skal fylles, og hvert fjell og hver haug skal senkes, og det krokete skal rettes, og de knudrete veier jevnes,
[6] og alt kjød skal se Guds frelse.
[7] Han sa da til folket som drog ut for å døpes av ham: Ormeyngel! hvem lærte eder å fly for den kommende vrede?
[8] Bær derfor frukter som er omvendelsen verdige, og gi eder ikke til å si ved eder selv: Vi har Abraham til far! for jeg sier eder at Gud kan opvekke Abraham barn av disse stener.
[9] Øksen ligger også allerede ved roten av trærne; derfor blir hvert tre som ikke bærer god frukt, hugget ned og kastet på ilden.
[10] Og folket spurte ham: Hvad skal vi da gjøre?
[11] Han svarte dem: Den som har to kjortler, skal dele med den som ingen har, og den som har mat, skal gjøre likeså!
[12] Men også toldere kom for å døpes, og de sa til ham: Mester! hvad skal vi gjøre?
[13] Han sa til dem: Krev ikke mere enn hvad eder er foreskrevet!
[14] Men også krigsfolk spurte ham og sa: Og vi, hvad skal vi gjøre? Og han sa til dem: Press ikke penger ut av nogen ved vold eller ved svik, og la eder nøie med eders lønn!
[15] Men da folket gikk i forventning, og alle tenkte i sitt hjerte på Johannes, om ikke han var Messias,
[16] da svarte Johannes og sa til alle: Jeg døper eder med vann; men den kommer som er sterkere enn jeg, han hvis skorem jeg ikke er verdig til å løse; han skal døpe eder med den Hellige Ånd og ild;
[17] han har sin kasteskovl i sin hånd, og han skal rense sin låve og samle hveten i sin lade, men agnene skal han brenne op med uslukkelig ild.
[18] Også mange andre formaninger gav han folket, og forkynte dem evangeliet.
[19] Men fjerdingsfyrsten Herodes, som blev refset av ham for sin brorkone Herodias’ skyld, og for alt det onde Herodes hadde gjort,
[20] han la også dette til alt det andre, at han kastet Johannes i fengsel.
[21] Men det skjedde da alt folket lot sig døpe, og Jesus var blitt døpt og bad, da åpnet himmelen sig,
[22] og den Hellige Ånd kom ned over ham i legemlig skikkelse, som en due, og en røst kom fra himmelen: Du er min Sønn, den elskede; i dig har jeg velbehag.
[23] Og Jesus selv var omkring tretti år da han begynte sin gjerning, og han var, efter det folk holdt ham for, sønn av Josef, sønn av Eli,
[24] sønn av Mattat, sønn av Levi, sønn av Melki, sønn av Jannai, sønn av Josef,
[25] sønn av Mattatias, sønn av Amos, sønn av Nahum, sønn av Esli, sønn av Naggai,
[26] sønn av Ma’at, sønn av Mattatias, sønn av Sime’i, sønn av Josek, sønn av Joda,
[27] sønn av Johanan, sønn av Resa, sønn av Serubabel, sønn av Sealtiel, sønn av Neri,
[28] sønn av Melki, sønn av Addi, sønn av Kosam, sønn av Elmadam, sønn av Er,
[29] sønn av Josva, sønn av Elieser, sønn av Jorim, sønn av Mattat, sønn av Levi,
[30] sønn av Simeon, sønn av Juda, sønn av Josef, sønn av Jonam, sønn av Eljakim,
[31] sønn av Melea, sønn av Mana, sønn av Mattata, sønn av Natan, sønn av David,
[32] sønn av Isai, sønn av Obed, sønn av Boas, sønn av Salmon, sønn av Nahson,
[33] sønn av Aminadab, sønn av Ram, sønn av Hesron, sønn av Peres, sønn av Juda,
[34] sønn av Jakob, sønn av Isak, sønn av Abraham, sønn av Tarah, sønn av Nakor,
[35] sønn av Serug, sønn av Re’u, sønn av Peleg, sønn av Eber, sønn av Salah,
[36] sønn av Kenan, sønn av Arpaksad, sønn av Sem, sønn av Noah, sønn av Lamek,
[37] sønn av Metusalah, sønn av Enok, sønn av Jared, sønn av Malalael, sønn av Kenan,
[38] sønn av Enos, sønn av Set, sønn av Adam, Guds sønn.