[1] Men du Betlehem, Efrata, som er liten til å være blant Judas tusener! Fra deg skal det utgå for meg en som skal være hersker over Israel. Hans utgang er fra gammel tid, fra evighets dager.
[2] Derfor skal han overgi dem inntil den tid når hun som skal føde, har født. De som blir igjen av hans brødre, skal vende tilbake sammen med Israels barn.
[3] Han skal stå og vokte sin hjord i Herrens kraft, i Herrens, sin Guds navns høyhet. De skal sitte i ro, for nå skal han være stor like til jordens ender.
[4] Han skal være fred. Når Assur kommer inn i vårt land, og når han trer inn i våre palasser, så reiser vi mot ham sju hyrder, ja, åtte fyrster.
[5] De skal herje Assurs land med sverd og Nimrods land i dets porter. Og han skal frelse fra Assur når han kommer i vårt land, og når han trer inn over våre grenser.
[6] Jakobs rest skal være midt iblant mange folk som dugg fra Herren, som en regnskur på urter, som ikke venter på noen og ikke håper på menneskenes barn.
[7] Jakobs rest skal være blant hedningefolkene, midt iblant mange folk, som en løve blant skogens dyr, som en ungløve blant sauehjorder, som trår ned og river i stykker der hvor den farer fram, og det er ingen som redder.
[8] Må din hånd være høy over dine motstandere! Måtte alle dine fiender bli utryddet!
[9] Og det skal skje på den dagen, sier Herren, at jeg vil utrydde alle de hester du har, og tilintetgjøre dine vogner.
[10] Jeg vil utrydde byene i ditt land og bryte ned alle dine festninger.
[11] Jeg vil utrydde all trolldom hos deg, og folk som spår av skyene, skal ikke lenger finnes hos deg.
[12] Jeg vil utrydde dine utskårne bilder og dine billedstøtter av ditt land, og du skal ikke mer tilbe dine egne henders verk.
[13] Jeg vil rive opp Astarte-bildene i ditt land og ødelegge dine byer.
[14] Og jeg vil i vrede og harme ta hevn over de hedningefolkene som ikke ville høre.