[1] Ve dem som tenker ut urett og emner på ondt mens de ligger på sitt leie! Så snart morgenen gryr, setter de det i verk, fordi det står i deres makt.
[2] De attrår marker og røver dem. De attrår hus og tar dem. De gjør vold mot mannen og hans hus, mot bonden og hans arvedel.
[3] Derfor sier Herren så: Se, jeg tenker ut ondt over denne slekten, ulykker som dere ikke skal kunne riste av nakken. Dere skal ikke kunne gå med høyreist hode, for det blir en ond tid.
[4] På den dagen skal folk istemme en spottevise over dere og synge en klagesang. De skal si: Det er forbi, vi er rent ødelagt! Mitt folks arvedel skifter han ut til andre. Se, hvordan han tar den fra meg! Han deler ut våre jorder til frafalne.
[5] Derfor skal du ikke ha noen som drar målesnor over noen jordlodd i Herrens menighet.
[6] Prek ikke! Slik preker de. De må ikke preke om slikt, det blir ingen ende på skjellsord.
[7] Hva sier du, Jakobs hus! Mon Herren er snar til vrede? Eller er det slik han pleier å gå fram? Er ikke mine ord gode mot dem som vandrer ærlig?
[8] Men for lenge siden har mitt folk reist seg som min fiende. Dere drar kappen av folk som går trygge forbi og er fredelig sinnet, som vender hjem fra krigen.
[9] Mitt folks kvinner driver dere ut av de hjemmene som var deres lyst. Fra deres små barn tar dere for alltid bort den pryd jeg har gitt dem.
[10] Stå opp og dra bort! For dette er ikke noe hvilested, for deres urenhets skyld som volder fordervelse, svær fordervelse.
[11] Om noen kom med tomt snakk og svik og løgn og sa: Jeg vil preke for deg om vin og om sterk drikk! - han skulle være en predikant for dette folket.
[12] Jeg vil samle deg, Jakob, samle dere så mange som dere er. Jeg vil samle Israels rest. Jeg vil føre dem sammen som sauer i en innhegning, som en hjord til sitt beite, en larmende hop av mennesker.
[13] Veibryteren går foran dem. De bryter igjennom og drar fram gjennom porten og går ut av den. Deres konge drar fram foran dem, og Herren er i spissen for dem.