[1] Jeg sa: Hør, Jakobs høvdinger og dommere for Israels hus! Er det ikke deres sak å vite hva som er rett?
[2] Dere hater det gode og elsker det onde, dere flår huden av dem og kjøttet av benene på dem.
[3] Dere eter mitt folks kjøtt og river huden av dem og knuser deres ben og brer dem ut likesom i en gryte og som kjøttet i en panne.
[4] Da skal de rope til Herren, men han skal ikke svare dem. Han skal skjule sitt åsyn for dem på den tiden for deres onde gjerningers skyld.
[5] Så sier Herren om de profetene som fører mitt folk vill, som roper når de har noe å tygge med sine tenner: Fred! Men mot dem som ikke gir dem noe i munnen, roper de ut en hellig krig.
[6] Derfor skal det bli natt for dere uten syner og mørke uten spådom. Solen skal gå ned over profetene, og dagen bli svart over dem.
[7] Seerne skal skamme seg, og spåmennene blyges. De skal legge hånden på munnen alle sammen, for det kommer ikke noe svar fra Gud.
[8] Men jeg, jeg er full av kraft ved Herrens Ånd og full av rett og styrke til å vitne for Jakob om hans overtredelse og for Israel om hans synd.
[9] Hør dette, dere høvdinger over Jakobs hus og dere dommere for Israels hus, dere som avskyr retten og gjør kroket alt det som er bent,
[10] dere som bygger Sion med blod og Jerusalem med urett!
[11] Hennes høvdinger dømmer for gaver, hennes prester lærer for betaling, og hennes profeter spår for penger. Og enda stoler de på Herren og sier: Er ikke Herren midt iblant oss? Det kommer ingen ulykke over oss.
[12] Men for deres skyld skal Sion pløyes som en åker, og Jerusalem skal bli til ruinhauger, og tempelberget til skogkledde åser.