[1] Husk Herre, det som har hendt oss. Se hit og se hvordan vi blir hånet!
[2] Vår arv er gått over til fremmede, våre hus til utlendinger.
[3] Vi er blitt farløse, har ingen far. Våre mødre er som enker.
[4] Vi må kjøpe vannet vi drikker. Veden må vi betale.
[5] Våre forfølgere er på nakken av oss. Vi er trette, vi får ingen hvile.
[6] Vi ga vår hånd til Egypt og til Assyria, for å bli mettet med brød.
[7] Våre fedre har syndet, de er ikke mer. Vi bærer straffen for deres misgjerninger.
[8] Treller hersker over oss, ingen frir oss ut av deres hånd.
[9] Med fare for livet henter vi vårt brød, truet av sverdet i ørkenen.
[10] Vår hud brenner som en ovn fordi sulten piner oss.
[11] Kvinner har de krenket i Sion, jomfruer i Judas byer.
[12] De grep stormenn og hengte dem, de hadde ingen aktelse for de gamle.
[13] Unge menn måtte bære kvernen, og gutter segnet under vedbøren.
[14] De gamle sitter ikke mer i porten, de unge menn er ikke mer ved sin strengelek.
[15] Det er forbi med vårt hjertes glede. Dansen har veket plassen for sorg.
[16] Kronen er falt av vårt hode. Ve oss, vi har syndet!
[17] Derfor er vårt hjerte sykt, derfor er våre øyne blitt dimme,
[18] for Sions berg ligger øde, rever løper omkring på det.
[19] Du, Herre, troner til evig tid. Din trone blir fra slekt til slekt.
[20] Hvorfor skulle du glemme oss for evig, forlate oss for så lang en tid?
[21] Herre, vend oss igjen til deg, så vi kan komme tilbake! Forny våre dager, så de blir som før i tiden!
[22] Eller har du rent forkastet oss? Er du blitt så brennende vred på oss?