[1] Jeg er en mann som har sett elendighet under hans vredes ris.
[2] Han har ledet meg, og han lot meg vandre i mørke og ikke i lys.
[3] Sannelig, han har vendt seg mot meg, han vender sin hånd mot meg hele dagen.
[4] Han lot mitt kjøtt og min hud tæres bort, og han knuste mine ben.
[5] Han bygde en mur mot meg og omringet meg med bitterhet og trengsel.
[6] På mørke steder lot han meg bo, lik dem som døde for lenge siden.
[7] Han murte igjen for meg, så jeg ikke kan komme ut. Han gjorde mine lenker tunge.
[8] Om jeg så ropte og skrek, slipper han ikke min bønn inn på seg.
[9] Han stengte mine veier med hogne steiner, mine stier gjorde han krokete.
[10] Som en bjørn i bakhold, som en løve i sitt skjulested, slik var han mot meg.
[11] Mine veier gjorde han til avveier. Han rev meg i stykker og ødela meg.
[12] Han spente sin bue og stilte meg opp som mål for sin pil.
[13] Han lot sitt koggers sønner fare inn i mine nyrer.
[14] Jeg er blitt til latter for hele mitt folk, til en spottesang for dem hele dagen.
[15] Han mettet meg med bitre urter, han ga meg rikelig malurt å drikke.
[16] Han knuste mine tenner, han ga meg småstein å ete, han trykte meg ned i asken.
[17] Du forkastet meg og tok bort min fred. Jeg glemte det som godt er.
[18] Jeg sa: Det er forbi med min kraft og mitt håp til Herren.
[19] Husk min elendighet og min landflyktighet - malurt og galle!
[20] Min sjel må stadig tenke på det, og er nedbøyd i meg.
[21] Dette vil jeg ta meg til hjertet, derfor vil jeg håpe:
[22] Herrens miskunn er det at det ikke er forbi med oss. Hans barmhjertighet har ennå ikke tatt slutt.
[23] Den er ny hver morgen, din trofasthet er stor.
[24] Herren er min del, sier min sjel. Derfor håper jeg på ham.
[25] Herren er god mot den som venter på ham, mot den sjel som søker ham.
[26] Det er godt at en er stille og venter på Herrens frelse.
[27] Det er godt for en mann at han bærer åk i sin ungdom,
[28] at han sitter alene og tier, når han legger byrder på ham,
[29] at han trykker sin munn i støvet og sier: Kanskje det ennå er håp -
[30] at han vender sitt kinn til den som slår ham, lar seg mette med vanære.
[31] For Herren forkaster ikke til evig tid,
[32] men om han bedrøver, så forbarmer han seg igjen etter sin rike miskunn.
[33] For det er ikke av hjertet han plager eller bedrøver menneskenes barn.
[34] Når noen knuser alle jordens fanger under sine føtter,
[35] når de bøyer mannens rett for Den Høyestes åsyn
[36] eller gjør en mann urett i hans sak - mon Herren ikke ser det?
[37] Hvem talte så det skjedde, uten at Herren bød det?
[38] Er det ikke fra Den Høyestes munn både de onde og de gode ting utgår?
[39] Hvorfor klager et menneske som lever? La hver klage over sin egen synd!
[40] La oss ransake våre veier og granske dem, og la oss vende om til Herren!
[41] La oss løfte vårt hjerte og våre hender til Gud i himmelen!
[42] Vi har syndet og vært gjenstridige, du har ikke tilgitt.
[43] Du innhyllet deg i vrede og forfulgte oss. Du slo i hjel, du sparte ikke.
[44] Du innhyllet deg i skyer, så ingen bønn trengte igjennom.
[45] Du gjorde oss til skrap og utskudd blant folkene.
[46] Alle våre fiender har åpnet sin munn mot oss.
[47] Gru og grav er blitt oss til del, ødeleggelse og undergang.
[48] Bekker av tårer renner fra mitt øye fordi mitt folks datter er gått til grunne.
[49] Mitt øye renner og har ikke ro, det får ingen hvile,
[50] før Herrens øye ser ned fra himmelen.
[51] Mitt øye volder min sjel smerte på grunn av min bys døtre.
[52] Hardt jaget de meg som en fugl, de som var mine fiender uten årsak.
[53] De ville gjøre ende på mitt liv. De ville kaste meg i brønnen, og de kastet stein på meg.
[54] Vannene strømmet over mitt hode. Jeg sa: Jeg er fortapt!
[55] Jeg påkalte ditt navn, Herre, fra den dypeste brønn.
[56] Du hørte min røst. Lukk ikke ditt øre for mitt rop om hjelp!
[57] Du var nær den dagen jeg kalte på deg. Du sa: Frykt ikke!
[58] Herre, du har ført min sjels sak, du har frelst mitt liv.
[59] Herre, du har sett den urett jeg har lidd. Døm i min sak!
[60] Du har sett deres hevngjerrighet, alle deres onde råd mot meg.
[61] Du har hørt deres hån, Herre, alle deres onde planer mot meg,
[62] og alt det mine motstandere taler og tenker mot meg hele dagen.
[63] Akt på dem når de sitter, og når de står opp! De synger spottesanger om meg.
[64] Du vil gjøre gjengjeld mot dem, Herre, etter deres henders gjerning.
[65] Du vil gi dem harde hjerter. Din forbannelse skal komme over dem.
[66] Du vil forfølge dem i vrede og ødelegge dem, så de ikke mer finnes under Herrens himmel.