[1] Det andre loddet kom ut for Simeon, for Simeons barns stamme etter deres ætter. Den arvedelen de fikk, lå inne i Judas barns arvedel.
[2] Til deres arvedel hørte: Be’er-Sjeba og Sjeba og Molada
[3] og Hasar-Sjual og Bala og Esem
[4] og Eltolad og Betul og Horma
[5] og Siklag og Bet-Hammarkabot og Hasar-Susa
[6] og Bet-Lebaot og Sjaruhen - tretten byer med tilhørende landsbyer.
[7] Ajin, Rimmon og Eter og Asjan - fire byer med tilhørende landsbyer,
[8] og alle de småbyene som lå rundt omkring disse byer inntil Ba’alat-Beer, Rama i sydlandet. Dette var den arvedel som Simeons barns stamme fikk etter sine ætter.
[9] Av den delen som var tilmålt Judas barn, fikk Simeons barn sin arvedel, for Judas barns del var for stor for dem. Derfor fikk Simeons barn sin arv inne i deres område.
[10] Det tredje loddet kom ut for Sebulons barn etter deres ætter. Grensen for deres arvedel gikk til Sarid.
[11] Deres grense gikk i vest opp til Marala, støtte til Dabbesjet og nådde den bekken som løper øst for Jokneam.
[12] Mot øst, mot solens oppgang, bøyde den seg fra Sarid bort til Kislot-Tabors enemerker og gikk fram til Haddaberat og opp til Jafia.
[13] Derfra gikk den mot øst, mot solens oppgang, over til Gat-Hefer og Et-Kasin, og fram til Rimmon, som strekker seg bort til Hannea.
[14] Så svingte grensen omkring dette stedet nord til Hannaton og endte i Jiftah-El-dalen.
[15] Dessuten fikk de Kattat og Nahalal og Sjimron og Jidala og Betlehem, i alt tolv byer med tilhørende landsbyer.
[16] Dette var Sebulons barns arvedel etter deres ætter, disse byer med tilhørende landsbyer.
[17] Det fjerde loddet kom ut for Issakar, for Issakars barn etter deres ætter.
[18] I deres land lå Jisre’ela og Hakkesulot og Sjunem
[19] og Hafarajim og Sion og Anaharat
[20] og Harabbit og Kisjon og Ebes
[21] og Remet og En-Gannim og En-Hadda og Bet-Passes.
[22] Grensen støtte til Tabor og Sjahasima og Bet-Sjemesj, og den endte ved Jordan - seksten byer med tilhørende landsbyer.
[23] Dette var den arvedelen som Issakars barns stamme fikk etter sine ætter, byene med tilhørende landsbyer.
[24] Det femte loddet kom ut for Asjers barns stamme etter deres ætter.
[25] I deres land lå Helkat og Hali og Beten og Aksjaf
[26] og Allammelek og Amad og Misjal. Mot vest støtte grensen opp til Karmel og Sjihor-Libnat.
[27] Så vendte den seg østover til Bet-Dagon, støtte til Sebulon og Jiftah-El-dalen, nord for Bet-Haemek og Ne’iel, og gikk så fram til Kabul i nord.
[28] Dessuten fikk de Ebron og Rehob og Hammon og Kana, helt til det store Sidon.
[29] Grensen vendte seg så mot Harama og fortsatte til den befestede byen Tyrus. Deretter førte den mot Hosa og endte ute ved havet, ikke langt fra Aksib.
[30] Dessuten fikk de Umma og Afek og Rehob, i alt tjueto byer med tilhørende landsbyer.
[31] Dette var den arvedelen som Asjers barns stamme fikk etter sine ætter, disse byer med tilhørende landsbyer.
[32] Det sjette loddet kom ut for Naftalis barn, for Naftalis barn etter deres ætter.
[33] Deres grense gikk fra Helef, fra eiken ved Sa’anannim, om Adami-Hannekeb og Jabne’el fram til Lakkum og endte ved Jordan.
[34] Så vendte grensen mot vest til Asnot-Tabor og fortsatte til Hukkok og støtte i sør til Sebulon og i vest til Asjer og i øst til Juda ved Jordan.
[35] Av befestede byer var der: Hassiddim, Ser og Hammat, Rakkat og Kinneret
[36] og Adama og Harama og Hasor,
[37] Kedesj og Edre’i og En-Hasor,
[38] Jiron og Migdal-El, Horem og Bet-Anat og Bet-Sjemesj, i alt nitten byer med tilhørende landsbyer.
[39] Dette var den arvedelen som Naftalis barns stamme fikk etter sine ætter, byene med tilhørende landsbyer.
[40] Det sjuende loddet kom ut for Dans barns stamme etter deres ætter.
[41] I det landet de fikk til arvedel, lå Sora og Esjtaol og Ir-Sjemesj,
[42] Sja'alabbin og Ajalon og Jitla,
[43] Elon og Timnata og Ekron,
[44] Elteke og Gibbeton og Ba’alat,
[45] Jehud og Bene-Berak og Gat-Rimmon,
[46] Me-Hajarkon og Harakkon med bygdene bort imot Jaffa.
[47] Men Dans barns land ble for trangt for dem. Dans barn dro opp og førte krig mot Lesem. De inntok det og slo det med sverdets egg og tok det i eie og bodde der, og de kalte Lesem Dan etter sin stamfar Dan.
[48] Dette var den arvedelen som Dans barns stamme fikk etter sine ætter, disse byer med tilhørende landsbyer.
[49] Så var de da ferdige med å skifte ut landet etter dets grenser. Og Israels barn ga Josva, Nuns sønn, en arvedel mellom seg.
[50] Etter Herrens befaling ga de ham den byen han ba om, Timnat-Serah på Efra’im-fjellet. Han bygde opp byen og bosatte seg der.
[51] Dette var de arvedelene som Eleasar, presten, og Josva, Nuns sønn, og overhodene for ættene i Israels barns stammer skiftet ut ved loddkasting i Sjilo for Herrens åsyn, ved inngangen til sammenkomstens telt. Så var de ferdige med å skifte ut landet.