[1] Den lodd som tilfalt Josefs barn, gikk fra Jordan ved Jeriko, øst for vannet ved Jeriko, gjennom ødemarken som stiger fra Jeriko opp i fjellet til Betel.
[2] Fra Betel gikk grensen fram til Lus og videre til arkittenes land, til Atarot.
[3] Så gikk grensen vestover ned til jafletittenes land, til Nedre Bet-Horons grense og til Geser og endte så ute ved havet.
[4] Dette var den arven som ble gitt til Josefs barn, til Manasse og Efra’im.
[5] Efra’ims barns land etter deres ætter lå slik til: Mot øst gikk grensen for deres arvedel over Atrot-Addar fram til Øvre Bet-Horon
[6] og endte ute ved havet. Mot nord gikk grensen over Mikmetat og bøyde så mot øst til Ta’anat-Sjilo og holdt fram østover til Janoah.
[7] Fra Janoah førte grensen ned til Atarot og Na’ara, rørte ved Jeriko og endte ved Jordan.
[8] Fra Tappuah gikk grensen vestover til Kana-bekken og endte ute ved havet. Dette var den arvedelen som Efra’ims barns stamme fikk etter sine ætter.
[9] Dessuten fikk de alle de byene som ble utskilt for Efra’ims barn inne i Manasses barns arvedel, både byene og de tilhørende landsbyene.
[10] Men de drev ikke bort de kana’aneerne som bodde i Geser. Kana’aneerne ble boende blant Efra’ims barn, som de gjør den dag i dag, men de ble arbeidspliktige treller.