[1] Da Josva var blitt gammel og langt opp i årene, sa Herren til ham: Du er nå blitt gammel og er kommet langt opp i årene. Men ennå står det en meget stor del av landet igjen som skal inntas.
[2] Dette er det landet som står igjen: Alle filistrenes bygder og hele gesjurittlandet,
[3] for alt som ligger mellom Sjihor øst for Egypt og Ekrons grense mot nord, skal regnes som kana’aneisk land, både de fem filisterfyrstene i Gasa og Asjdod og Asjkelon og Gat og Ekron, og avittene.
[4] Mot syd hele kana’aneernes land, og Meara, som tilhører sidonierne, helt til Afek, til amorittenes grense,
[5] og giblittenes land og hele Libanon mot øst, fra Ba’al-Gad ved foten av Hermon-fjellet like til Hamat-veien,
[6] alle de som bor i fjellbygdene, fra Libanon til Misrefot-Majim, alle sidonierne. Jeg vil selv drive dem bort for Israels barn. Men du skal dele ut landet ved loddkasting til arv for Israel, slik som jeg har befalt deg!
[7] Så skift nå ut dette landet til arv for de ni stammene og den halve delen av Manasses stamme!
[8] Sammen med Manasse hadde rubenittene og gadittene fått sin arv, som Moses ga dem på østsiden av Jordan. Dette hadde Moses, Herrens tjener, tildelt dem:
[9] landet fra Aroer, som ligger ved bredden av Arnon-elven, og fra den byen som ligger midt i dalen, og hele sletten ved Medba like til Dibon,
[10] og alle de byene som tilhørte Sihon, amorittkongen, som regjerte i Hesjbon, like til Ammons barns grense,
[11] og Gilead og gesjurittenes og ma’akatittenes land og hele Hermon-fjellet og hele Basan like til Salka -
[12] hele det riket som tilhørte Og i Basan, han som regjerte i Asjtarot og Edre’i. Han var den siste som var tilbake av refa’ittene, de som ble slått av Moses og drevet bort.
[13] Men Israels barn drev ikke bort gesjurittene og ma’akatittene. Gesjur og Ma’akat er blitt boende blant Israel til denne dag.
[14] Bare Levis stamme ga han ingen arv. Herrens, Israels Guds ildoffer er hans arv, slik han hadde sagt til ham.
[15] Først ga Moses Rubens barns stamme arv etter deres ætter.
[16] De fikk landet fra Aroer, som ligger ved bredden av Arnon-elven, og fra den byen som ligger midt i dalen, og hele sletten ved Medba,
[17] Hesjbon og alle tilhørende byer som ligger på sletten: Dibon og Bamot-Ba’al og Bet-Ba’al-Meon
[18] og Jahsa og Kedemot og Mefa’at
[19] og Kirjatajim og Sibma og Seret-Hassahar på fjellet i dalen
[20] og Bet-Peor og Pisga-liene og Bet-Jesjimot
[21] og alle byene på sletten og hele det riket som tilhørte Sihon, amorittkongen, som regjerte i Hesjbon - det var ham Moses slo på samme tid som han slo midianittfyrstene Evi og Rekem og Sur og Hur og Reba, som var Sihons underkonger og bodde der i landet.
[22] Også Bileam, Beors sønn, spåmannen, slo Israels barn i hjel med sverdet, sammen med de andre som de slo i hjel.
[23] Og Rubens barns grense var Jordan og landet langsmed den. Dette var Rubens barns arv etter deres ætter, byene med tilhørende landsbyer.
[24] Så ga Moses Gads stamme - Gads barn - arv etter deres ætter.
[25] Det landet de fikk, var Jaser og alle byene i Gilead og halvdelen av Ammons barns land helt til Aroer, som ligger midt imot Rabba,
[26] fra Hesjbon til Ramat-Hammispe og Betonim og fra Mahanajim til Debirs landegrense,
[27] og i dalen fikk de Bet-Haram og Bet-Nimra og Sukkot og Safon, resten av det riket som hadde tilhørt Sihon, kongen i Hesjbon, med Jordan og landet langsmed den inntil enden av Kinneret-sjøen, på østsiden av Jordan.
[28] Dette var Gads barns arv etter deres ætter, byene med tilhørende landsbyer.
[29] Så ga Moses den halve Manasses stamme arv, så at de også - den ene halvdelen av Manasses barns stamme - fikk arv etter sine ætter.
[30] Det landet de fikk, strakte seg fra Mahanajim over hele Basan - hele det riket som hadde tilhørt Og, kongen i Basan - både alle Ja’irs teltbyer som ligger i Basan, seksti byer,
[31] og halvdelen av Gilead, og Asjtarot og Edre’i, byer i det riket som hadde tilhørt Og i Basan. Alt dette fikk Manasses sønn Makirs barn - den ene halvdelen av Makirs barn - etter sine ætter.
[32] Dette var det som Moses delte ut til arv på Moabs ødemarker på østsiden av Jordan, midt imot Jeriko.
[33] Men til Levis stamme ga Moses ingen arv. Herren, Israels Gud, er deres arv, slik han hadde sagt til dem.