[1] Kom, la oss vende om til Herren! For det er han som har revet i stykker, men han vil også lege oss. Han slo, men han vil også forbinde oss.
[2] Han vil gjøre oss levende etter to dager. På den tredje dagen vil han reise oss opp, og vi skal leve for hans åsyn.
[3] Så la oss lære å kjenne Herren! La oss søke med iver å lære ham å kjenne! Hans oppgang er så viss som morgenrøden, og han kommer til oss som regnet, som et senregn som væter jorden.
[4] Hva skal jeg gjøre med deg, Efra’im? Hva skal jeg gjøre med deg, Juda? For deres kjærlighet er som en morgensky, lik duggen som tidlig går bort.
[5] Derfor har jeg hogd løs på dem ved profetene, drept dem ved min munns ord. Dommene over deg for ut som lyn.
[6] For jeg har lyst til kjærlighet og ikke til slaktoffer, til gudskunnskap mer enn til brennoffer.
[7] Men de har brutt pakten, likesom Adam. Der har de vært troløse mot meg.
[8] Gilead er en by med ugjerningsmenn, full av blodspor.
[9] Lik en røverskare som lurer på folk, er hele presteflokken. De myrder på veien til Sikem. Ja, skammelige ting har de gjort.
[10] I Israels hus har jeg sett grufulle ting. Der er Efra’im hengitt til hor, der er Israel blitt urent.
[11] Også for deg, Juda, er det fastsatt en høst, når jeg gjør ende på mitt folks fangenskap.