[1] Efra’im har omringet meg med løgn, og Israels hus med svik. Juda er ennå gjenstridig mot Gud, mot Den Hellige, han som er trofast.
[2] Efra’im lengter etter vind, han jager etter østavær. Hele dagen dynger han opp løgn og ødeleggelse. De inngår pakt med Assur, de fører olje til Egypt.
[3] Herren har trette med Juda. Han skal hjemsøke Jakob for hans ferd og betale ham etter hans gjerninger.
[4] I mors liv holdt han sin bror i hælen, og i sin manndomskraft kjempet han med Gud.
[5] Han kjempet med engelen og vant, han gråt og ba om nåde. I Betel møtte han ham, der talte han med oss.
[6] Og Herren, hærskarenes Gud - Herren er det navnet han skal kalles med.
[7] Og du - til din Gud skal du vende om. Hold fast ved miskunnhet og rett, og vent stadig på din Gud!
[8] I kremmerfolkets hånd er det falsk vekt. Det er hans lyst å gjøre urett.
[9] Og Efra’im sier: Ja, jeg er blitt rik, jeg har vunnet meg gods. Men i alt mitt strev skal ingen kunne finne noen urett, noen synd.
[10] Men jeg er Herren din Gud fra landet Egypt. Jeg vil ennå la deg bo i telt likesom i høytidsdagene.
[11] Jeg har talt til profetene, og har latt dem se syner i mengde. Og gjennom profetene har jeg talt i lignelser.
[12] Er Gilead fullt av misgjerninger, så skal de også bli helt til intet. Har de ofret okser i Gilgal, så skal også deres altere bli som steinrøyser langsmed markens furer.
[13] Jakob flyktet til Arams land, Israel tjente for å vinne en hustru - for å vinne en hustru voktet han sauer.
[14] Men ved en profet førte Herren Israel opp fra Egypt, og ved en profet voktet han det.
[15] Efra’im har vakt bitter harme. Derfor skal hans Herre la hans blodskyld komme over ham, og hans hån skal han gjengjelde ham.