[1] Men jeg sier: Så lenge arvingen er barn, er det ingen forskjell mellom ham og en trell, enda han er herre over alt sammen.
[2] Han står under formyndere og forvaltere til den tiden som hans far før har fastsatt.
[3] Slik var det også med oss da vi var umyndige, vi var trellbundet under verdens barnelærdom.
[4] Men da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født under loven,
[5] for at han skulle kjøpe dem fri som var under loven, så vi skulle få barnekår.
[6] Og fordi dere er sønner, har Gud sendt sin Sønns Ånd inn i våre hjerter, som roper: Abba, Far!
[7] Så er du da ikke lenger trell, men sønn. Men er du sønn, da er du også arving, innsatt av Gud.
[8] Den gang da dere ikke kjente Gud, trellet dere under de gudene som i virkeligheten ikke er guder.
[9] Men nå, når dere kjenner Gud, ja, det som mer er: er kjent av Gud, - hvordan kan dere da igjen vende tilbake til den svake og fattige barnelærdom? Vil dere på nytt være treller under den?
[10] Dere tar vare på dager og måneder og høytider og år.
[11] Jeg er bekymret for dere og er redd at jeg kanskje har strevd med dere til ingen nytte.
[12] Bli som jeg, for også jeg ble som dere. Brødre, det ber jeg dere om! Dere har ingen urett gjort meg.
[13] Dere vet jo at det var på grunn av skrøpelighet i mitt kjød jeg første gang kom til å forkynne evangeliet for dere.
[14] Og enda mitt kjød kunne friste til det, foraktet og avskydde dere meg ikke. Dere tok imot meg som en Guds engel, som Kristus Jesus selv.
[15] Hvor dere den gang priste dere salige! For jeg gir dere det vitnesbyrdet at hadde det vært mulig, så hadde dere revet ut øynene deres og gitt meg dem.
[16] Så er jeg da blitt deres fiende ved å si dere sannheten?
[17] Noen legger seg etter dere med en iver som ikke er av det gode. Men det de ønsker, er å skille dere fra oss, for at dere skal være ivrige for dem.
[18] Men det er godt å vise iver i det gode alltid, og ikke bare når jeg er til stede hos dere.
[19] Mine barn, som jeg igjen må føde med smerte, inntil Kristus vinner skikkelse i dere.
[20] Jeg skulle ønske at jeg var hos dere nå og kunne endre min røst! For jeg er rådvill med dere.
[21] Si meg, dere som vil være under loven: Hører dere ikke loven?
[22] Det står jo skrevet at Abraham hadde to sønner, én med trellkvinnen og én med den frie kvinnen.
[23] Trellkvinnens sønn ble født etter kjødet, men den frie kvinnens sønn ble født på grunn av løftet.
[24] I dette ligger en dypere mening. For disse kvinnene er to pakter. Den ene er fra berget Sinai, og den føder barn til trelldom. Dette er Hagar.
[25] Hagar er berget Sinai i Arabia, og svarer til det Jerusalem som nå er, for det er i trelldom med sine barn.
[26] Men det Jerusalem som er der oppe, er fritt, og det er vår mor.
[27] For det står skrevet: Gled deg, du ufruktbare, du som ikke føder! Bryt ut i jubelrop, du som ikke har fødselsveer! For den enslige kvinne har mange flere barn enn hun som har mannen.
[28] Men vi, brødre, er løftets barn, likesom Isak.
[29] Men han som var født etter kjødet, forfulgte ham som var født etter Ånden. Og slik er det nå også.
[30] Men hva sier Skriften? Driv ut trellkvinnen og hennes sønn! For trellkvinnens sønn skal ikke arve sammen med den frie kvinnens sønn.
[31] Altså, brødre, er vi ikke trellkvinnens barn, men den frie kvinnens.