[1] Paulus, apostel, ikke av mennesker eller ved noe menneske, men ved Jesus Kristus og Gud Fader, som reiste ham opp fra de døde,
[2] og alle brødrene som er sammen med meg, til menighetene i Galatia:
[3] Nåde være med dere og fred fra Gud Fader og vår Herre Jesus Kristus,
[4] han som ga seg selv for våre synder for å fri oss ut fra den nåværende onde verden, etter vår Guds og Fars vilje.
[5] Ham være ære i all evighet! Amen.
[6] Jeg undrer meg over at dere så snart vender dere bort fra ham som kalte dere ved Kristi nåde, til et annet evangelium,
[7] skjønt det ikke finnes noe annet - det er bare noen som forvirrer dere og vil forvrenge Kristi evangelium.
[8] Men selv om vi eller en engel fra himmelen skulle forkynne dere et annet evangelium enn det vi har forkynt dere, han være forbannet!
[9] Som vi før har sagt, så sier jeg nå igjen: Om noen forkynner dere et annet evangelium enn det som dere har mottatt, han være forbannet!
[10] Søker jeg nå å bli anerkjent av mennesker - eller av Gud? Eller søker jeg å gjøre mennesker til lags? Dersom jeg ennå søkte å være mennesker til lags, da var jeg ikke Kristi tjener.
[11] Jeg kunngjør dere, brødre, at det evangelium som er blitt forkynt av meg, ikke er menneskeverk.
[12] Heller ikke har jeg mottatt det eller lært det av noe menneske, men ved Jesu Kristi åpenbaring.
[13] Dere har jo hørt hvordan jeg en gang levde som jøde, hvor hardt jeg forfulgte Guds menighet og forsøkte å utrydde den.
[14] Jeg gikk lenger i jødedommen enn mange jevnaldrende i mitt folk, og var enda mer nidkjær for overleveringene fra fedrene.
[15] Men da han som utvalgte meg fra mors liv og kalte meg ved sin nåde, etter sin gode vilje besluttet
[16] å åpenbare sin Sønn i meg, for at jeg skulle forkynne evangeliet om ham blant hedningene, da samrådde jeg meg ikke med kjøtt og blod.
[17] Heller ikke dro jeg opp til Jerusalem til dem som var apostler før meg. I stedet dro jeg straks av sted til Arabia, og vendte siden tilbake til Damaskus.
[18] Deretter, tre år senere, dro jeg opp til Jerusalem for å bli kjent med Kefas, og jeg ble hos ham i femten dager.
[19] Men noen annen av apostlene oppsøkte jeg ikke, bare Jakob, Herrens bror.
[20] Det jeg her skriver til dere - se, det vet Gud at jeg ikke lyver!
[21] Deretter dro jeg til bygdene i Syria og Kilikia.
[22] Personlig var jeg ukjent for de judeiske menighetene i Kristus.
[23] De hadde bare hørt at det ble sagt: Han som før forfulgte oss, han forkynner nå den troen som han før prøvde å utrydde.
[24] Og de priste Gud for meg.