[1] Uforstandige galatere! Hvem har forhekset dere? Dere som har fått Jesus Kristus malt for øynene som korsfestet!
[2] Bare dette vil jeg få vite av dere: Var det ved lovgjerninger dere fikk Ånden, eller var det ved å høre troen forkynt?
[3] Er dere så uforstandige? Dere begynte i Ånd, vil dere nå fullende i kjød?
[4] Så meget har dere opplevd forgjeves! - om det da virkelig er forgjeves.
[5] Når Gud altså gir dere Ånden og gjør kraftige gjerninger blant dere, gjør han det ved lovgjerninger eller ved at dere hører troen forkynt?
[6] Det er som med Abraham: Han trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.
[7] Derfor skal dere vite at de som har tro, de er Abrahams barn.
[8] Da Skriften forutså at det er ved tro Gud rettferdiggjør hedningene, forkynte den på forhånd dette evangelium for Abraham: I deg skal alle folk velsignes.
[9] Så blir da de som har tro, velsignet med den troende Abraham.
[10] For alle de som holder seg til lovgjerninger, er under forbannelse, for det er skrevet: Forbannet er hver den som ikke holder fast ved alt det som står skrevet i lovens bok, slik at han gjør det.
[11] Og at ingen blir rettferdiggjort for Gud ved loven, det er klart, for: Den rettferdige av tro, skal leve.
[12] Og loven har ikke noe med troen å gjøre, men der heter det: Den som gjør det, skal leve ved det.
[13] Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse ved at han ble en forbannelse for oss. For det står skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre.
[14] Dette skjedde for at Abrahams velsignelse skulle komme til hedningene i Kristus Jesus, for at vi ved troen skulle få Ånden som det var gitt løfte om.
[15] Brødre, jeg taler på menneskelig vis: Selv en menneskelig pakt vil ingen sette ut av kraft eller legge noe til etter at den er stadfestet.
[16] Men løftene ble gitt til Abraham og hans ætt. Han sier ikke: Og til dine ætlinger, som om det gjaldt mange. Men som når det gjelder én: Og din ætt. Og dette er Kristus.
[17] Jeg mener da dette: En pakt som Gud tidligere har stadfestet, blir ikke gjort ugyldig av loven, som ble gitt fire hundre og tretti år senere, slik at den skulle sette løftet ut av kraft.
[18] For dersom en får arven ved lov, da får en den ikke lenger ved løfte. Men Gud ga den i sin nåde til Abraham ved løfte.
[19] Hva skulle da loven tjene til? Den ble lagt til for overtredelsenes skyld, inntil den ætten kom som løftet gjaldt - og den ble gitt ved engler, ved en mellommanns hånd.
[20] Men en mellommann er ikke for én, men Gud er én.
[21] Er da loven imot Guds løfter? Langt derifra! For bare hvis det var gitt en lov som hadde kraft til å gjøre levende, kom rettferdigheten virkelig av loven.
[22] Men Skriften har innesluttet alt under synd, for at det som var lovt, ved tro på Jesus Kristus skulle bli gitt til dem som tror.
[23] Men før troen kom, ble vi holdt i varetekt under loven, innestengt inntil den tro som skulle komme, ble åpenbart.
[24] Slik er loven blitt vår tuktemester til Kristus, for at vi skulle bli rettferdiggjort av tro.
[25] Men nå når troen er kommet, er vi ikke lenger under tuktemesteren.
[26] Alle er dere jo Guds barn ved troen på Kristus Jesus.
[27] For dere, så mange som er døpt til Kristus, har ikledd dere Kristus.
[28] Her er ikke jøde eller greker, her er ikke trell eller fri, her er ikke mann og kvinne. For dere er alle én i Kristus Jesus.
[29] Og hører dere Kristus til, da er dere Abrahams ætt og arvinger ifølge løftet.